Sjøørretprosjekt
Sjøørretprosjektet i Vestfold
Bakgrunn
Sjøørret er i dag trolig den viktigste sportsfisken i Vestfold. Det har de siste 20-årene vært en stor økning i interessen for å drive sportsfiske etter sjøørret. Det er svært mange unge som driver et aktivt fiske etter sjøørret og interessen er stor i mange ungdomsutvalg i Jeger og Fiskerforeningene i Vestfold. Man kan fiske sjøørret hele året i sjøen og langs hele kysten av Vestfold. Mange mener i dag at Oslofjorden er Norges beste fiskevann. Bestanden av sjøørret er under et stort press fra flere hold. I årtier har sjøørretbekkene i Vestfold vært utsatt for inngrep i form av kanalisering, bekkelukkinger, forurensning og annen menneskelig påvirkning. Dette har ført til at totalt antall sjøørretbekker og lengden sjøørretførende bekkestrekning kraftig redusert. Men det er en økende interesse blant lokalbefolkning, grunneiere og forvaltningen for å gjennomføre tiltak for å bedre forholdene for sjøørret i Vestfold. src=http://www.njff.no/portal/pls/portal/docs/1/52625016.JPG
På bakgrunn av dette har fylkesavdelingen til Norges Jeger og Fiskerforbund i Vestfold, Fylkesmannen i Vestfold samt Akvaplan-niva tatt initiativet til prosjektet "Sjøørretprosjektet i Vestfold", der man skal sammenstille eksisterende data, anbefale en rangert prioritering av nye undersøkelser, lage en plan for spesifikke tiltak for å bedre produksjonen av sjøørret og ikke minst gjennomføre tiltak i bekkene for å øke produksjonen av sjøørret. Prosjektet ble startet opp våren 2010 og vil i første omgang ha en varighet på 3 år. Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med lokale jeger og fiskerforeninger i hele Vestfold, Fylkesmannen i Vestfold og Vestfold Fylkeskommune. Det vil være foreningene som har den viktigste rollen i utføringen av registreringsarbeid og gjennomføringen av tiltak for å bedre forholdene i bekkene.
Det er i dag omlag 50 vassdrag i Vestfold hvor man med sikkerhet vet at det er sjøørret. I tillegg er det mange vassdrag hvor forholdene ligger til rette for at det er sjøørret uten at det er foretatt registreringer slik at dette er bekreftet.
De første undersøkelsene av sjøørretvassdrag i Vestfold ble gjennomført av Fylkemannen på slutten av 1980 tallet og en statusrapport ble laget i 1991 (Christensen 1992, rapport fra Fylkesmannen i Vestfold, Miljøvernavdelingen). De fleste større kystnære sjøørretførende vassdragene i Vestfold var med i dette kartleggingsarbeidet. I ettertid er det i ulike sammenhenger gjennomført sjøørretregistreringer i flere vassdrag. Dette har vært alt fra rene kartleggingsundersøkelser gjennomført av ulike kommuner til større undersøkelser i forbindelse med anlegging av den nye E18 gjennom Vestfold (blant annet Christensen 2000a, 2000b, 2002a, 2002b, Aasestad 2001). Disse undersøkelsene er spredt rundt i ulike rapporter og den samlede kunnskapen er ikke oppsummert i noen rapport og delvis vanskelig tilgjengelig. Det er kun noen få bekker som er undersøkt de siste ti årene og av disse er det få som er gjennomført i de større og viktigste vassdragene. Det betyr at det kan ha skjedd betydelig endringer uten at dette er registrert. Det er i tillegg gjennomført habitatforbedrende tiltak i flere vassdrag etter forslag i rapporten som ble utarbeidet i 1991.src=http://www.njff.no/portal/pls/portal/docs/1/52625017.JPG
Det er mange vassdrag i Vestfold der det ikke er foretatt undersøkelser tiltross for at de trolig er sjøørretførende.
Nåværende bestandsstatus er derfor ukjent i mange av sjøørretvassdragene i Vestfold. For at beslutningstakere skal kunne gjennomføre en god forvaltning er de avhengig av korrekt og oppdatert kunnskap. Det er meget stor interesse blant lokale fiskeforeninger og grunneiere til å gjennomføre habitatforbedrende tiltak for å bedre forholdene for produksjon av sjøørret i vassdragene. Gjennomføringen av habitatforbedrende vil ha positive langtidsvirkninger på sjøørretbestandene i vassdragene i Vestfold. Sjøørret er i dag trolig den mest ettertraktede sportsfisken i Vestfold. Sportsfiske etter sjøørret er svært populært både blant barn og unge og de mest ekstreme sportsfiskere. Sportsfiske etter sjøørret utøves gjennom hele året.
Prosjektet vil kunne gi nyttig kunnskap til det arbeidet som pågår med forvaltningsplan etter vannforskriften i vannområde Horten - Larvik, se www.vannportalen.no
Mål
De overordnede målene med prosjektet er:
o Øke kunnskapen om sjøørret i Vestfold.
o Oppdatert status for sjøørretbekker i Vestfold.
§ Dagens status
§ Tapte bestander
§ Mulige nye/stengte områder som kan produsere sjøørret.
o Økt informasjon og bevisstgjøring om verdi av sjøørretvassdrag.
o Gjennomføring av tiltak for å øke produksjon av sjøørret i vassdrag i Vestfold.
Disse målene vil blant annet føre til:
o Økt bevisstgjøring om verdi av sjøørretvassdrag for:
§ Offentlig forvaltning
§ Rettighetshavere
§ Folk generelt
Ø Dette vil igjen føre til en bedre forvaltning.
o Økt produksjon av sjøørret i vassdrag i Vestfold.
o Tettere bestander - bedre rekreasjonsmuligheter.
o Økt biologisk mangfold i sjøørretbekkene i Vestfold.
o Forbedring av vannkvalitet i bekker.
o Stimulering til fritidsfiske for barn og unge.
o Positive helseeffekter/helsegevinst (samfunnsøkonomisk nytteverdi).
Organisering
Prosjekteier er fylkesavdelingen til NJFF i Vestfold. Prosjektet har etablert en styringsgruppe bestående av 9 medlemmer med representanter fra NJFF- avd. Vestfold, kommuner, Fylkesmannens fiskeforvalter, lokallag, grunneiere og rådgiver (Akvaplan-niva). Hovedansvar for fremdrift og faglig kvalitet har NJFFs fylkessekretær (Øystein C. Rønning) og rådgiver og fagansvarlig (Guttorm Christensen, Akvaplan-niva). Fiskeforvalter ved Fylkesmannen i Vestfold (Arne C. Geving) vil være en faglig støttespiller i prosjektet.
Gjennomføring
Prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med lokallag, grunneiere og kommuner. Både NJFF og Akvaplan-niva har stor kunnskap om sjøørreten i Vestfold samt at de har et nært samarbeid med de lokale fiskeforeninger, grunneiere og kommuner i hele fylket.
Prosjektet vil utarbeide en oppdatert statusrapport basert på allerede gjennomførte prosjekter. Rapporten vil inneholde.
§ Alle gjennomførte undersøkelser til og med 2011.
§ Statusoversikt for de ulike vassdragene.
§ Historisk utvikling.
§ Potensielle vassdrag som ikke har vært undersøkt – etter innspill fra kommuner, NJFF, grunneiere, lokal kunnskap, etc.