Gjersøelva

Velkommen til Gjersjøelva natur- og kulturpark

I 1991 ønsket Oppegård jeger- og fiskerforening (OJFF) å få laks og sjøørret tilbake i Gjersjøelva for å gyte. Dette kunne bare skje dersom kulturminnevernet, grunneiere og Oppegård kommune var på lag. Det ble utarbeidet en plan, det ble søkt om penger og etter fjorten dager hadde vi 200000 kroner. Det som lenge gikk under navnet Gjersjøelvprosjektet var i gang.

Hvem står bak Gjersjøelva natur- og kulturpark?

Det er først og fremst grunneier Fred Hallager Juul som er i slekt med Ljansgodsets eiere tilbake til 1600-tallet, Oppegård Historielag, Oppegård jeger- og fiskerforening og Oppegård kommune. Gjennom hele året er det 40 personer som arbeider innenfor sine interesseområder og nedlegger en arbeidsmengde på nesten ett årsverk.

Kulturparken

Kulturparken består av flere gamle arbeiderboliger, hvorav Langbygningen som er omgjort til «Maritas lokalhistoriske museum». Her finnes bilder og gjenstander fra Ljansgodsets eventyrlige industrihistorie. Oppgangssaga viser hvordan plank ble skåret ved hjelp av vannkraft, og kverna som viser hvordan korn ble malt til mel. Etter hvert kom det lokomobiler- dampmaskiner som kunne skjære plank hele året. Kulturparken har en utlånt fra Follo museum. Turstien langs Gjersjøelva fører en langs mange kulturminner og flott natur. På høsten kommer laks og sjøørret opp i elva for å gyte. Velkommen til et besøk.

Kulturminnene langs Gjersjøelva

Gjersjøelva er hverken lang eller stor, men den gav nok vannkraft til å skape Ljansgodset, en av Norges viktigste eiendommer gjennom tidene. Det var 4 oppgangssager, 2 kornmøller, 2 kraftstasjoner og et svartkruttverk. Alt dette samt demninger og andre ruinrester ser en når en går langs elva.

Trelasthandelen

I gamle papirer omtales oppgangssaga i Gjersjøelva som den første i sitt slag i landet. Den ble bygd av cistercienserne på Hovedøya tidlig på 1500 tallet. Den andre sagen kom i 1602. Disse fundamentene ligger der enda og er trolig Norges eldste sagfundamenter. Plank ble solgt til flere land i Europa, Gamlebyen i Amsterdam, London etter den store bybrannen i 1666, byggingen av St. Petersburg i 1703. Oppbygging etter alle Europas kriger og mye mer. For Ljansgodset stoppet den siste elektriske saga ved elva i 1950.

Svartkruttproduksjonen

Paul Lachmann Vogt startet kruttproduksjon i Gjersjøelva i 1750. Det var stort behov for krutt i hele Europa som stadig var i krig. I gruvene og ved andre fjellarbeider ble det også brukt mye krutt. Kruttet bestod av 75% salpeter, 15% trekull og 10% svovel. Kruttproduksjonen var en farlig geskjeft. Kruttverket eksploderte i 1759, 1760 og i 1869. Alle gangene ble arbeidere sterkt forbrent. Etter 1869 ble det ikke bygd opp igjen fordi etterspørselen etter krutt avtok, og Gamle Mossevei som ble anlagt langs elva i 1860.

Mølledriften

Det har trolig fra langt tilbake vært kverner i Gjersjøelva, men fra tidlig 1800 var det 2 møller i elva. Møllene hadde større kvernsteiner – 120 cm i diameter - og malte kornet mer effektivt. Med tall vi har fra 1885 ble det malt 502 tonn korn i elva det året. Nye kvernsteiner var 25 cm tykke, og når de var utbrukte kunne de være slitt ned til 6-7 cm. Det at de ble slitt gjorde at melet inneholdt mye knust stein som førte til at folk fikk nedslitte tenner.

Stubljan

Hovedhuset til Ljansgodset ble trolig påbygd til to etasjer med fløyer da Peder Holter overtok Ljansgodset i 1765. Stubljan ble fylt opp med mange unike kunstgjenstander. Herrebø fajanse var noe, Holterserien – 24 glass med graveringer fra Nøstetangen var noe annet. Unike malerier av Tidemand og Gude preget ballsalen, mens store portretter av brukets eiere hang i trapper og rom. Fatalt ble det da Stubljan brant i 1913. Bare 15% av innboet ble reddet. Mye av dette er fremdeles i familiens eie, og noe har vi i Maritas lokalhistoriske museum.

Barokkhagen

Det var trolig Peter Holter som også anla barokkhagen i Hvervenbukta. Her ser vi fortsatt ruinene etter hovedhuset samt paviljongen som nå restaureres. Vi har Hasselalleen og det er lange rette opparbeidede stier i terrenget. Vi finner kanonstillingen og ikke minst, den lille fjellskrenten med alle brukets eiere innhogd i fjellet. Barokkhagen var full av frukttrær, urteplanter og prydbusker. Karpedammer og kjeglebane var også på plass. Mye er borte etter at Gamle Mossevei ble anlagt i 1860. Da fikk vi i stedet portnerboligene som nå er overtatt av kunsthåndtverkere. Mye ble også borte da det ble anlagt parkeringsplasser for badende.

Laks og sjøørret

OJFF driver et stort arbeid for å bedre gyteforholdene til laks og sjøørret som hver høst kommer opp i elva for å gyte. Det er lagt ut over 100 tonn gytegrus, og det er laget flere terskler for å holde vannstanden oppe. Store steiner gir fisken ly mot sterk strøm, og trær som henger utover elva gir fisken mat og beskyttelse mot soloppvarming. Disse tiltakene gir stor produksjon av fisk til glede for mange fiskere og skuelystende.

Samarbeidspartnere for GNK

Follo Museum, Folkemuseet på Bygdøy, Skogmuseet på Elverum og Oslo Elveforum.