Hva skjer i ulvesaken?
Hva skjer egentlig med forvaltning av ulv framover? Hvor ligger avgjørelsene, og når kommer det en avklaring? Vi tar en gjennomgang.
Publisert: 03. februar 2022 kl. 14.04
Sist oppdatert: 03. februar 2022 kl. 12.56
Nylig hadde NJFF et møte for å diskutere situasjonen rundt ulveforvaltning innen ulvesonen. Det var behov for en oppsummering av status etter at Oslo tingrett opprettholder stans i all jakt innenfor ulvesonen inntil videre.
Etter flere års arbeid var vi nå godt på vei mot en fornuftig modell med aktiv ulveforvaltning også innenfor sonen, i tråd med NJFFs syn. Etter at rovviltnemndene hadde vedtatt å ta ut fire familiegrupper innenfor sonen i vinter, uttalte Knut Arne Gjems, leder i NJFF, at "Dette er et fornuftig vedtak som kan bidra til å dra ned konfliktnivået rundt ulv".
Med tingrettens foreløpige avgjørelse om stans i ulvejakta innenfor sonen, er ulveforvaltningen med ett stoppet opp. Mange sliter med å forstå denne utviklingen. Våre folk i sonen er frustrerte og utilfreds med en forvaltning som virker uforutsigbar og vanskelig å forholde seg til.
Hva er egentlig situasjonen nå?
Oslo tingrett har etter en klage fra NOAH, WWF og Foreningen Våre Rovdyr kommet med en kjennelse som innebærer stans i all lisensfelling av ulv innenfor sonen. De mener begrunnelsen for uttak ikke er godt nok dokumentert, og at vedtaket om felling derfor er ugyldig. Motpart i saken er staten ved Klima- og miljødepartementet.
Det er viktig å understreke at dette ikke er en rettskraftig kjennelse, fordi saken kan ankes. Staten kan bringe saken videre i rettssystemet, noe de da også har varslet at de vil gjøre.
- Jeg er ikke enig i tingrettens konklusjon og mener at den vedtatte lisensfellingen bør gjennomføres. Jeg har derfor besluttet å anke kjennelsen til Borgarting lagmannsrett. Jeg håper ankesaken kan gjennomføres raskt, slik at vi snart får en endelig avklaring om årets lisensfelling, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Der står saken i dette øyeblikk. Hvor raskt en behandling i lagmannsretten kan komme er ikke avklart. Dermed er det også usikkert om det blir ulvejakt innenfor sonen i år. Som kjent er jakttiden innenfor ulvesonen begrenset fram til 15. februar.
Vi har forvaltningen med oss
- Vi er glade for at Klima- og miljøminister Espen Barth Eide har tatt et tydelig standpunkt og reagert raskt på tingrettens avgjørelse, kommenterer Knut Arne Gjems.
- Regjeringen og forvaltningen har vist vilje til å gjennomføre Stortingets vedtatte ulvepolitikk. Det innebærer en aktiv forvaltning av ulven også innenfor sona. Forvaltningen er på rett spor i denne saken, og det er gledelig, sier Gjems.
- Dessverre er det en bråstopp nå, og nå er det domstolene våre som skal avgjøre saken. Det er prosesser som må gå sin gang der. Vi er selvsagt spent på hva som blir resultatet. Vi kan ikke se bort fra at saken kan gå helt til Høyesterett.
NJFF arbeider for endringer
- Mens vi venter på en rettslig avklaring av situasjonen har vi i NJFF spilt inn et konkret forslag til regjeringen om å utvide jaktperioden midlertidig til 31. mars. Dersom det kommer en positiv avgjørelse i lagmannsretten vil vi trenge denne ekstra jakttiden i bakkant for å fylle den oppgaven vi er tiltenkt. Dette er et kortsiktig tiltak som bør følges opp straks.
- Vi vil også følge opp politisk for å se om rutinene rundt vedtak om felling av ulv kan endres. Vedtak om felling må fattes så tidlig at eventuelle klager blir behandlet i god tid før jaktstart 1. januar. De siste årene er avgjørelsene kommet i 12. time. Det er krevende for de som legger mye arbeid for en god ulveforvaltning. Det må gå an å sette tidsfrister som gir en forutsigbarhet for alle berørte parter. Det arbeidet kan igangsettes allerede nå, sier Gjems.
Bidrar til en kunnskapsbasert forvaltning
Lisensfelling ved bruk av ordinære jegere skal være det foretrukne virkemiddelet når ulv skal tas ut. Det har Stortinget vært svært tydelige på. Den lokale kunnskapen er et viktig element i en god ulveforvaltning. Mange av våre folk er igjennom året ute og bidrar med registreringsarbeid i felt. De samler DNA fra hår og ulvemøkk, melder fra om observasjoner og jobber på denne måten for å få inn data på ulven slik at forvaltningen kan fatte beslutninger på best mulig kunnskapsgrunnlag. Delaktighet i ulveforvaltningen er dessuten konfliktdempende.
- Jeg vil gi honnør til våre folk for denne innsatsen, og samtidig oppfordre til å fortsette dette gode arbeidet, selv om vi står i en frustrerende og uavklart situasjon akkurat nå. Jeg er sikker på at vi lykkes på sikt, avslutter Gjems.