Jakt i verneområder
Viltloven setter de viktigste rammene rundt hvordan jakt og fangst kan utøves i Norge. I en liten "miniserie" setter vi fokus på noen av de viktigste temaene som omtales i loven. I dag ser vi på jakt i verneområder.
Publisert: 27. februar 2023 kl. 08.57
Sist oppdatert: 27. februar 2023 kl. 09.34
Jakt i verneområder
Underveis i prosessen med modernisering av viltloven har temaet jakt i verneområder blitt trukket frem. Viltloven regulerer i dag ikke hvorvidt det kan drives et høstingsbasert friluftsliv i verneområder. NJFF velger allikevel å knytte noen kommentarer til dette, i tilfelle departementet vurderer å ta dette temaet inn i lovrevisjonen.
Jakt er en viktig del av vårt høstingsbaserte friluftsliv. Vi har lange tradisjoner for å høste av våre viltarter gjennom jakt og fangst. Jakt er høsting av et overskudd, og representerer ikke noen trussel mot artene eller naturmangfoldet.
Dette ligger som grunnleggende forutsetninger i både naturmangfoldloven og viltloven.
Bærekraftig høsting er ingen trussel mot naturgrunnlaget
I Norge har vi tradisjon for å utøve en bærekraftig høsting, også i de fleste av våre verneområder, noe NJFF understreker at må videreføres.
I forbindelse med at noen ønsket verneområder fritt for jakt, tok vi på prinsipielt grunnlag opp dette opp med daværende statsråd i Klima- og miljødepartementet Sveinung Rotevatn sammen med flere grunneierorganisasjoner. I svaret fra departementet heter det blant annet: «Det er viktig at Norge ivaretar de gode tradisjonene med et bærekraftig høstingsbasert friluftsliv, også i verneområder og for arter som Norge har et spesielt ansvar for. Det er ingen planer om å endre muligheter for jakt, fiske og bærekraftig bruk av naturressursene i verneområder og bevaringsområder.»
NJFF synes det var et bra svar, og at svaret fra den gang må ligge til grunn også framover.
Vern mot jakt i enkelte tilfeller
NJFF aksepterer at det kan vurderes å innføre restriksjoner på jakt i noen verneområder i de tilfeller der formålet med vernet eksplisitt tilsier at det er behov for dette. Det vil eksempelvis kunne være aktuelt å vurdere i våtmarksområder med hensyn til områdets funksjon som raste-/oppvekstområde for fugler.
Fremfor et totalforbud, bør utgangspunktet være at slike restriksjoner begrenses i tid og rom i henhold til hva som vurderes som nødvendig i henhold til situasjonen for det enkelte området. Det er verneformålet og de faglige vurderingene i hvert enkelt tilfelle som må avgjøre behov for å vurdere restriksjoner i forhold til jakt, ikke vernet i seg selv.
Bruk og vern, hånd i hånd
Tradisjonelt har vi i Norge lagt vekt på en god og bærekraftig avveining mellom bruk og vern i våre verneområder der friluftsliv, jakt og fiske vurderes til ikke å true naturgrunnlaget. Gjennom slik bruk av verneområdene legges et grunnlag for interesse for å ta vare på naturen.
En bred oppslutning om vernet er viktig for en varig og god forvaltning av naturen og verneområdene. NJFF har ikke tro på en linje med en osteklokkeforvaltning der mennesket skal stå på utsiden og betrakte. En slik tilnærming vil på sikt undergrave forståelsen for vernet, for å ta vare på naturgrunnlaget og for å stanse tap av natur.
Om lovprosessen:
NJFFs innspill, som du kan lese i sin helhet under, er en del av en forberedende prosess mot en ny viltlov. Departementene sender sitt forslag til ny viltlov på offentlig høring, antageligvis i løpet av 2023. Da vil NJFF sende denne på en intern innspillsrunde i organisasjon, før endelig høringssvar gis.
Den gjeldende viltloven ble vedtatt så langt tilbake som i 1981. Prosessen med å modernisere viltloven ble startet allerede i 2020. NJFF mener på generelt grunnlag at det er viktig at den nye loven står seg over flere tiår, og at det blir en god sammenheng mellom lov og forskrifter. Loven må være enkel og forståelig, og den må ha som utgangspunkt at jegerne i praksis skal kunne forholde seg til lov og forskrift når de skal bedrive jakt, felling, fangst eller ettersøk.
Du kan lese hele NJFFs innspill til modernisering av viltloven her.