Jakt på arter på rødlista

Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter. Flere jaktbare arter er på rødlista i dag, slik som både hare og villrein. 

Er jakt en trussel mot arter?

Globalt er jakt en betydelig trussel mot truede arter. Situasjonen er imidlertid ikke slik i Norge, noe også Artsdatabanken er klare på. Arealendringer er den enkeltstående faktoren som har klart størst betydning, mens høsting har liten betydning. Arealendringer påvirker rundt 9 av 10 truede arter. 

Når myndighetene og andre skal følge opp for å bedre forholdene for de truede artene som ligger inne på rødlista, er det avgjørende at man griper fatt i det som virkelig er truslene, nemlig arealendringer og press på artenes leveområder.

NJFF mener at Rødlista ikke må bli en arena for vikarierende argumentasjon for å ramme aktiviteter som organisasjoner eller andre av prinsipielle årsaker ønsker å redusere omfanget av, eller i ytterste konsekvens avvikle.

Rypas vei ut av rødlista

I 2015 kom lirype og fjellrype inn på rødlista som nær truet. De fem årene som disse artene var inne på rødlista ble allikevel jakta på dem videreført. Man økte fokus på å bedre kunnskapsgrunnlaget, blant annet gjennom samarbeidsplattformen Hønsefuglportalen. Der samarbeider forskningen, rettighetshaverne og jegerne om å samle inn bestandsdata som grunnlag for en målrettet forvaltning av rypa. Så benyttet man fangstkvoter og andre virkemidler for å få et varsomt jaktuttak som ikke påvirket rypebestandene negativt. Under denne "rødlisteperioden" har disse artene hatt en positiv utvikling. I november 2021 kunne derfor lirype og fjellrype endelig tas ut av rødlista.

Denne "gladhistorien" viser at det ikke er grunnlag for en generell tilnærming om at arter på rødlista ikke kan jaktes på. Det er riktigere å definere faktorene som medvirker til bestandenes negative utvikling, ta tak i disse og iverksette tiltak for å endre denne utviklingen. Først da har vi en kunnskapsbasert forvaltning.

Dersom det oppstår tilfeller der jakt blir definert som en faktor som forårsaker en negativ bestandsutvikling og derved at arten blir listeført, må det selvsagt tas grep også når det gjelder mulighetene for å jakte på disse artene.

Om lovprosessen:

NJFFs innspill, som du kan lese i sin helhet under, er en del av en forberedende prosess mot en ny viltlov.  Departementene sender sitt forslag til ny viltlov på offentlig høring, antageligvis i løpet av 2023. Da vil NJFF sende denne på en intern innspillsrunde i organisasjon, før endelig høringssvar gis. 

Den gjeldende viltloven ble vedtatt så langt tilbake som i 1981. Prosessen med å modernisere viltloven ble startet allerede i 2020. NJFF mener på generelt grunnlag at det er viktig at den nye loven står seg over flere tiår, og at det blir en god sammenheng mellom lov og forskrifter. Loven må være enkel og forståelig, og den må ha som utgangspunkt at jegerne i praksis skal kunne forholde seg til lov og forskrift når de skal bedrive jakt, felling, fangst eller ettersøk.

Du kan lese hele NJFFs innspill til modernisering av viltloven her.