Krever lukket lakseoppdrett nå!
Landsmøtet til Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) krever at regjeringen tar et sterkere grep om rammebetingelsene for oppdrettsnæringen. All videre vekst i næringen, både nye anlegg og utvidelse av eksisterende, må skje med bruk av lukket teknologi allerede fra 2022. I tillegg må det skje en overgang til lukkede løsninger for alle eksisterende oppdrettsanlegg innen 2030.
Publisert: 13. november 2021 kl. 18.04
Sist oppdatert: 14. november 2021 kl. 10.20
Villaksen på rødlista
Villaksen er på vei inn på rødlista som «nær truet». Det vil si at regjeringen må handle nå for å beholde en sunn og livskraftig bestand av vårt arvesølv for fremtiden. Det er særlig to faktorer som har en kritisk påvirkning på villaksen, og begge er relatert til oppdrettsnæringen; lakselus og rømt oppdrettsfisk.
Unaturlige konsentrasjoner av lakselus medfører økt dødelighet hos villaks og sjøørret i store deler av landet. Rømt oppdrettslaks blander sine gener med villaks og bidrar til å viske ut lokale genetiske tilpasninger.
Vi vet altså hva som truer villaksen, og vi vet hva løsningen er. Vi må få bukt med rømminger og vi må få slutt på spredning av lakselus. Begge deler løses best ved å ta i bruk lukkete anlegg, der vi fysisk skiller den industrielle oppdrettsvirksomheten fra naturen rundt.
Oppdrett av laks er storindustri
Det svømmer til enhver tid rundt 200 millioner fisk i merder langs kysten. Produksjonen av oppdrettslaks var i 2020 mer enn to og et halvt tusen ganger større enn fangsten av laks i sjø- og elvefisket, målt i tonn.
Pilene peker dessverre nedover for villaksen. Det kommer bare halvparten så mange laks inn fra havet for å gyte, sammenlignet med for 35 år siden. Det til tross for at sjølaksefisket er blitt redusert, sportsfisket er sterkt regulert i elvene, og det er opprettet nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder som skal gi villaksen et særlig vern. Miljøforvaltningen har brukt de virkemidler de har i verktøykassa for å redde villaksen, men den negative utviklingen har likevel fortsatt.
Landbasert industri begynte å rydde opp i sin forurensing på 70-tallet. Det skjedde fordi modige politikere stilte strenge krav og benyttet de virkemidler de hadde, nemlig lovverk og politiske føringer. Det er i grunnen det samme vi ber om nå, men denne gangen på sjøbasert industri.
Dessverre har ikke oppdrettsnæringen evnet å drive miljømessig bærekraftig. Situasjonen er prekær, og ansvarlige politikere må derfor gi forvaltningen nye verktøy, tilpasset vår tid.