Kunstig lys til besvær

Etter viltloven er det forbudt å bruke kunstig lys ved ordinær jakt, med noen unntak. Forbudet mot bruk av kunstig lys har sin opprinnelse i jaktloven fra 1899, og definisjonen som ble lagt til grunn i forarbeidene var «Ved Jagt med kunstigt Lys sigtes til Anvendelse af Skonne, Fakkel, Lys eller Blus.» I 1951 ble viltloven revidert og ny bestemmelse ble at jaktmåter som «krever bruk av ildslys eller annet kunstig lys, er forbudt.» Dagens forbud mot bruk av kunstig lys i viltloven er i praksis en videreføring av bestemmelsen fra 1951.

NJFF tviler på det juridiske grunnlaget

Miljødirektoratets holdning har imidlertid lenge vært, og er fremdeles at ikke bare lyskilder som sender ut lys er å regne som «kunstig lys», men at all teknologi som bruker batteri for å frembringe et bilde også er forbudt. Etter NJFF sitt syn er det tvilsomt om Miljødirektoratet har juridisk dekning for å fastslå at absolutt all bildeskapende teknologi som er digital, eller trenger batteri for å frembringe bilder, er forbudt etter dagens lov.

At Miljødirektoratet i disse dager aktivt formidler en restriktiv tolkning av kunstig lys – tolkninger som Stortinget for noen måneder siden fastslo var uklare og ikke gode nok, fremstår for NJFF som en underlighet. Ikke minst bidrar direktoratet til at et uklart regelverk om hva slags utstyr som faktisk er tillatt under ordinær jakt hvor forbudet mot bruk av kunstig lys er gjeldende, blir enda vanskeligere å forholde seg til for jegerne.

Eksempelvis er Miljødirektoratet klare på at termiske kikkerter er forbudt, Stortinget mener det er uklart og at det må utredes nærmere, mens flere jurister som har skrevet artikler om temaet, eksempelvis lagdommer Halvor Aas Viltloven § 20 og bruk av kunstig lys under jakt - Nr 07 - 2017 - Lov og Rett - Idunn mener det neppe er forbudt. Det medfører også at verken NJFF eller andre pr. i dag kan gi et sikkert svar på hvor grensen går mellom tillatt og forbudt optikk på ordinær jakt.

Revisjon av bestemmelsen om kunstig lys 

I forbindelse med en lovendring i juni i år, hvor det ble åpnet for bruk av kunstig lys ved «jakt på villsvin når jakten foregår i åpent terreng eller ved åteplass», var også definisjonen av hva som skal regnes som kunstig lys tema.

Da Landbruks- og Matdepartementet (LMD) hadde saken på høring var det opprinnelig foreslått en definisjon av kunstig lys som i praksis ville omfattet det aller meste av digital teknologi. Selv om dagens definisjon av «kunstig lys» er uklar, ville departementets forslag etter NJFF sitt syn bidra både til unødige innstramminger og ytterligere uklarheter om hva som faktisk ville være lovlig utstyr ved ordinær jakt hvor kunstig lys ikke er tillatt. ​

Det var åpenbart ikke så enkelt å komme frem til en juridisk god definisjon, og i lovforslaget (proposisjonen) som ble fremlagt for Stortinget var definisjonen utelatt –og erstattet med departementets tolkning av/synspunkter på hva departementet anser som «kunstig lys», og at begrepet må tolkes i lys av samfunnsutviklingen. Forbudet mot kunstig lys er ikke relatert til lysforhold, og med departementets forståelse av loven ville det strengt tatt bety at digitale videokameraer, mobilkameraer, termiske kameraer og øvrig optikk som er avhengig av batteri for å vise et bilde er forbudt i jaktsammenheng hele døgnet. Det er heller ikke noe skille mellom bruk av håndholdt og våpenmontert optikk. At LMD velger å presentere en tolkning framfor å komme med et forslag til lovdefinisjon ble bemerket av Næringskomiteen. 

«Komiteen registrerer at departementet foretar en tolking av begrepet «kunstig lys» i stedet for å fremme forslag til en konkret definisjon av dette begrepet i viltloven. Komiteen registrerer at departementet erkjenner at det eksisterer uklarheter når det gjelder hvordan ny teknologi skal vurderes opp mot viltlovens forbud mot bruk av kunstig lys, og slutter seg til at det kan være krevende å foreta slike vurderinger.»

Reglene må være tydelige!

NJFF mener regler som omhandler hva slags utstyr som er tillatt/forbudt å bruke i forbindelse med jakt, må være fastsatt i lov eller forskrift.  Næringskomiteen kom til den samme konklusjonen -at her er det uklarheter i lovverket, og ber departementet foreta en nærmere utredning om bruk av kunstig lys i den pågående revisjonen av hele viltloven.

Komiteen mener derfor at det må gjøres en utredning med sikte på å avklare definisjonen av begrepet «kunstig lys» i viltloven. En slik utredning bør blant annet se nærmere på følgende:

• Avgrensning mellom håndholdte enheter og våpenmonterte enheter.

• Om det er i strid med intensjonen i viltloven å forby digitale enheter til observasjon og videopptak hele døgnet, som håndholdte enheter, basert på om utstyret potensielt kan brukes i dårlig lys.

Komiteen uttrykker videre i sine merknader  2. Komiteens merknader - stortinget.no bekymring for departementets forsøk på å bruke proposisjonen (uten å komme med en lovdefinisjon), for å innsnevre hva som menes med kunstig lys.

I tillegg til lovendringen om bruk av kunstig lys på villsvin, fattet Stortinget følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen gjøre en utredning med sikte på å avklare definisjonen av begrepet «kunstig lys» i viltloven, og hvilke prinsipper som bør legges til grunn for en ny bestemmelse om dette i viltloven, i forbindelse med det pågående arbeidet med modernisering av viltloven.»