NJFF ønsker bedre fellingsvedtak innenfor ulvesonen

Det er bred politisk enighet om at bestandsregulering av store rovdyr i størst mulig grad bør skje gjennom lisens- og kvotefelling. Involvering av lokale jegere har konfliktdempende effekt. Jegerne er blant de viktigste verktøy vi har i ulveforvaltningen. Stortinget har sagt at bruk av ordinære jegere ved lisensfelling skal være førstevalget, og det har jegerne lojalt støttet opp om og bidratt til effektive uttak der det er vedtatt. 

Norges Jeger- og Fiskerforbund er opptatt av at lisensfelling av ulv skal gjennomføres på en god måte. Vår erfaring med lisensfelling både utenfor og innenfor forvaltningssonen for ulv, er at jegerne har opparbeidet seg betydelig kompetanse. Det legges ned mye innsats både i å planlegge, forberede og gjennomføre lisensfellingene enten det dreier seg om felling av ulv i revir eller enkeltdyr. Jakta foregår på en effektiv og god måte.

Erfaringene fra lisensfellingen av ulv i Kynna- og Aurskogrevirene viste imidlertid at det var ulike oppfatninger om og tolkninger av fellingsvedtakene. Jaktlagene opplevde at det ble stilt nærmest urimelige krav til dokumentasjon før felling kunne gjennomføres. Krav om DNA-analyser og bildedokumentasjon som må verifiseres av Statens Naturoppsyn før felling kan gjennomføres, krever en urimelig stor innsats fra jegernes side. Det innebærer i realiteten at det blir nærmest umulig å felle det aktuelle individet, noe som bidrar til å skape betydelig uro og frustrasjon. NJFF ser det som avgjørende at det gjøres endringer på dette området.

Konkrete forslag til forbedringer:

NJFF ber om at det snarest foretas en gjennomgang av disse utfordringene.  Vi må finne fram til nye rammer for utforming av fellingsvedtak og krav til dokumentasjon i forbindelse med praktisk jakt. Gjeldende krav til dokumentasjon må endres og utformingen av fellingsvedtaket må få en form som sikrer en reell byrdefordeling.

NJFF mener det bør være naturlig å tillate felling innenfor et geografisk område med mål om å ta ut de ulvene som holder til der. En må unngå å komme i en situasjon der utfordringene med å ha ulv i nærområdet fortsetter, selv om en flokk fjernes. Når det åpnes for felling av en familiegruppe av ulv innenfor sonen må det altså tas høyde for å ta ut alle individer i området. Selve fellingsvedtaket må, innenfor rammene av Stortingets vedtak og gjeldende politikk, få en utforming som sikrer nødvendig forutsigbarhet for jegerne og som bidrar til en aktiv byrdefordeling.  Å redusere belastningen for områder som har båret det som mange opplever som en byrde over tid, er en del av argumentasjonen som kan legges til grunn for at kravene i naturmangfoldloven er oppfylt. Da må det også kunne vektlegges i forhold til selve utformingen av fellingsvedtaket, slik at den opplevde byrden kan fjernes for en periode. 

Sist vinter erfarte jaktlagene at både andre flokker, par og enslige ulver var innenfor reviret til flokken de hadde fellingstillatelse på. I en slik situasjon vil det være umulig å følge en ulv, ta DNA-prøver, få disse analysert og så ta ut ulven. Det blir urimelig å stille et slikt dokumentasjonskrav overfor jegerne.  Det blir en detaljforvaltning av ulvebestanden som verken er nødvendig eller gjennomførbar. Når ønsket om byrdefordeling ligger til grunn for et fellingsvedtak, må det ligge en fleksibilitet og et handlingsrom til grunn for gjennomføringen.  

NJFF trykker på

I begynnelsen av august inviterte vi stortingspolitikere fra «ulvesonefylkene» til dialogmøte hvor vi la frem vårt forslag til forbedret forvaltningsmodell.
Vi har sendt et skriftlig forslag til både Miljø- og klimadepartementet og Landbruksdepartementet, og i slutten av august skal vi ha møter med politisk ledelse hvor dette er tema.
Parallelt følger vi opp med flere dialogmøter med sentrale politikere for å gjøre vårt forslag kjent.