Noen tanker rundt ettersøksarbeidet

I 1991 ble det innført krav om tilgang til godkjent ettersøkshund ved jakt på elg, hjort og rådyr.  Dagens bestemmelser om ettersøk, både jaktlig ettersøk og offentlig ettersøk, er i stor grad knyttet til krav til om godkjenning av og bruk av ettersøkshund. NJFF mener at det er hensiktsmessig å samle alle bestemmelser om ettersøk, også ettersøk av store rovdyr, i viltloven. 

Jegere er best egnet

Det bør etter NJFFs syn stilles krav til at fører av ettersøkshund er registrert i jegerregisteret, da det er en klar styrke for ettersøket at føreren i ettersøksekvipasjen er jeger. En jeger vil kunne gjennomføre hele ettersøket inkludert eventuell avliving av det aktuelle dyret, noe som forutsetter at vedkommende oppfyller de offentlige kravene til jakt på hjortevilt.

Skille mellom jakt og ettersøk

NJFF ønsker at et skille mellom jakt og ettersøk fremgår klart av loven. Dette bør defineres slik at ettersøket starter når skuddet er avfyrt og man ikke umiddelbart kan konstatere at dyret har falt. Ettersøk er en forlengelse av en jaktsituasjon, men der hensynet til muligheter for å få til en rask avliving av det påskutte viltet tilsier at det må være rom for å benytte virkemidler utover de som kan benyttes i en jaktsituasjon.

Dagens bestemmelser om bruk av kunstig lys til ettersøk av hjortevilt og bruk av motor til ettersøk av sjøfugl er eksempler på den type virkemidler. En egen bestemmelse om ettersøk bør også være en konkretisering av kravet om human jaktutøvelse og understreke at alle har en plikt til å forsikre seg om at påskutt vilt som ikke faller umiddelbart er såret eller om det var bomskudd.

Bruk av kunstig lys

NJFF mener at det ikke er rimelig å kreve at jegeren skal gjennomføre en umiddelbar undersøkelse av og rundt skuddstedet og langs fluktretningen til det påskutte dyret, uten å kunne benytte lys. Et slikt krav og en slik definisjon av hvor ettersøket starter opp strider mot all erfaring og kunnskap.

NJFF mener det er nødvendig å foreta en ny gjennomgang av direktoratets tilnærming til når kunstig lys kan benyttes i forbindelse med jaktlige ettersøk. Det vil bidra til å gi rammer for at ettersøket starter med de beste forutsetninger for å finne relevant informasjon om hvor dyret er såret og hvordan ettersøket bør legges opp.

Krav om tilgang til ettersøkshund ved villsvinjakt

NJFF anmoder om at det også stilles krav om tilgang på ettersøkshund ved jakt på villsvin. Det vil være naturlig ut fra en dyrevelferdsmessig vinkel å stille de samme krav om ettersøkshund ved jakt på villsvin som det vi i dag har for jakt på elg, hjort og rådyr. Dette bør fanges opp gjennom prosessen med modernisering av viltloven.

Om lovprosessen:

NJFFs innspill, som du kan lese i sin helhet under, er en del av en forberedende prosess mot en ny viltlov.  Departementene sender sitt forslag til ny viltlov på offentlig høring, antageligvis i løpet av 2023. Da vil NJFF sende denne på en intern innspillsrunde i organisasjon, før endelig høringssvar gis. 

Den gjeldende viltloven ble vedtatt så langt tilbake som i 1981. Prosessen med å modernisere viltloven ble startet allerede i 2020. NJFF mener på generelt grunnlag at det er viktig at den nye loven står seg over flere tiår, og at det blir en god sammenheng mellom lov og forskrifter. Loven må være enkel og forståelig, og den må ha som utgangspunkt at jegerne i praksis skal kunne forholde seg til lov og forskrift når de skal bedrive jakt, felling, fangst eller ettersøk.

Du kan lese hele NJFFs innspill til modernisering av viltloven her.