Nullfiskeområder i Oslofjorden? Dette må du vite.

Her kan du lese om hvordan dette kan påvirke deg, og hva NJFF mener.

Hva blir forbudt?

I Oslofjorden lever over hundre ulike fiskearter som sjøørret, makrell, torsk, sei, berggylt, hvitting og brisling. I Drammensfjorden finnes det også ferskvannsarter som sik og abbor fordi saltinnholdet i vannet er så lavt.

For fritidsfiskere er det allerede forbudt å fiske etter torsk fra svenskegrensen til Agder.

Forslaget om nullfiskeområder innebærer at det ikke skal være lov å fiske etter noen typer fisk i de foreslåtte områdene. Fiskeforbudet vil gjelde i minst 10 år fremover, sannsynligvis lenger.

Det er ennå uklart om forbudet også vil gjelde krabbe, hummer, skjell, tang, tare og andre høstbare ressurser fra sjøen.

Hvilke områder?

Det er tre områder hvor det er foreslått å innføre nullfiske.

Området i og rundt Hvaler nasjonalpark:

Området i og rundt Færder nasjonalpark:

Hele fjorden innenfor linjen Horten – Moss, inkludert Drammensfjorden:

Her er en lenke til interaktivt kart, hvor du kan zoome inn på områder der du er spesielt interessert i å se hvor grensene for forbudet er foreslått.

Hvorfor?

Tilstanden i Oslofjorden er dårlig, blant annet på grunn av store utslipp av fosfor og nitrogen. Dette har gått hardt utover bunnvegetasjon og andre viktige habitater som burde gi mat og oppvekstforhold for bunnlevende arter. Det er derfor torsken – som bunnlevende art – er fredet i store deler av Oslofjorden, og det støtter NJFF fullt og helt.

Det er utarbeidet en tiltaksplan for Oslofjorden, med over 60 enkelttiltak som må gjennomføres for at miljøet i fjorden skal bli bra igjen. NJFF er med i Nettverk for Oslofjorden, og jobber samtidig aktivt overfor myndighetene for å sikre finansiering til å gjennomføre tiltakspakken. Vi mener det er svært viktig at disse tiltakene prioriteres, inkludert nødvendige restriksjoner på fiske.

Fiskeridirektoratet har skissert tre alternativer om forvaltning av fisket i Oslofjorden, og Miljødirektoratet mener det er mest hensiktsmessig å forby alt fiske fremfor å frede enkeltarter (som torsk og hummer), fordi det vil være lettere å holde oppsyn med (kontrollere) at fritidsfiskere/sportsfiskere ikke fisker annen fisk enn de som er lovlige.

Hvorfor ikke?

De fiskeartene som lever pelagisk (altså i de frie vannmassene, og ikke på bunnen) eller strandnært blir i mindre grad påvirket av de dårlige bunnforholdene på dypet. Derfor kan enkelte arter ha relativt sett gode bestander, selv om de fiskeartene som lever nær bunnen – slik som torsken – sliter.

Både Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet slår fast at det ikke finnes faglig grunnlag for å forby sportsfiske etter blant annet sjøørret i Oslofjorden. Det er også en av artene det er populært å bedrive sportsfiske etter. Fisket etter makrell er også bærekraftig, og er for mange selve symbolet på sommer.

Vanlig praksis er at man fortsatt kan fiske på arter med et høstbart overskudd.

Hva mener NJFF?

Fordi et bærekraftig fiske etter f.eks. sjøørret og makrell etter sigende kan gjøre det mer krevende å kontrollere et forbud mot å fiske andre arter, ønsker Miljødirektoratet å stenge for alle former for fritidsfiske. NJFF er oppgitt over en slik ufaglig tilnærming.

Forvaltningen bør være moderne, adaptiv og kunnskapsbasert. Ved å bruke verktøy som kvoter, størrelses- og redskapsbegrensninger samt fredning i kritiske perioder, kan vi bevare de sårbare artene uten å innføre et totalforbud.

Et godt eksempel er dagens regulering av hummerfiske, der enkelte områder stenges for hummerfiske uten å forby fiske i samme område på arter som tåler beskatning. Denne modellen kan også implementeres for andre arter.

Store nullfiskeområder er en for enkel løsning som ikke tar hensyn til nyansene som en god forvaltning krever.

Ved å unødig stenge for absolutt alt fiske, også på de artene som tåler det, fratas en hel generasjon muligheten til å ha fritidsfiske som aktivitet, noe som er utrolig viktig for å skape et engasjement for naturen og livet i fjorden. Å forby fiske etter arter som har bærekraftige bestander vil ikke bare ramme fritidsfiskerne, men også svekke overføringen av kunnskap og omsorg for naturen til kommende generasjoner.

Å begrunne et sjablonmessig fiskeforbud med et behov for en enklere oppsynsvirksomhet, kan ikke veie tyngre enn engasjementet for fjorden, og tiltakene sportsfiskerne bedriver for å bedre leve- og oppvekstsvilkårene for flere arter. Vi fritidsfiskere er vant med å forholde oss til strenge reguleringer og krav, og vi er trygge på at det regelverket som er nødvendig og faglig begrunnet vil overholdes om informasjonen er tydelig kommunisert. Det skal vi bidra med.

NJFF vil:

• at tiltaksplanen for Oslofjorden følges opp
• at det skal være lov å bedrive fritidsfiske med stang og håndsnøre etter arter som har et høstbart overskudd
• innføre sesong­begrensninger, mer målrettet regulering eller fredning av enkeltarter når nødvendig
• opprettholde torskefredningen
• at dispensasjonene til yrkesfiskerne opphører
• ha forbud mot bunntråling
• innføre vinterfredning for sjøørret, øke minstemålet til minst 40 cm og vurdere innføring av et maksmål og dagskvote (for å motvirke eventuelt økt press på sjøørret)

Rundt 25 % av befolkningen rundt Oslofjorden oppgir at de fisker i sjøen minst én gang i året. Et totalforbud vil være unødvendig strengt, og gå utover både friluftsliv og engasjementet for mange. Det vil med sikkerhet også svekke innsatsen som legges ned i å forbedre sjøørretvassdragene, spesielt fra lokale jeger- og fiskerforeninger. Når alle muligheter for fiske forsvinner, vil engasjementet synke og færre vil være motivert til å bidra.