Pukkellaks-sommeren: Bra eller dårlig?

Pukkellaks er en fremmed art som truer atlantisk villaks, sjøørret og sjørøye. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og regjeringen er derfor enige om at pukkellaks må bekjempes i norske farvann og elver.

NJFFs foreninger og frivillige hadde forberedt seg i månedsvis, feller var installert, vaktordninger og arbeidslag satt opp, regjeringen bevilget penger, Miljødirektoratet opprettet en ekspertgruppe og kommuner betalte sommerjobb for ungdommer. Vi var klare for å stanse sommerens invasjon av pukkellaks.

Fra 1 million til 240.000

De verste scenariene beregnet at det kunne komme 1 million pukkellaks opp i elvene langs norskekysten. De første pukkellaksene ble registrert allerede i juni. Så økte det litt på i månedsskiftet mot juli, og det så lenge ut til å være et beskjedent antall pukkellaks som søkte opp i elvene for å gyte. Håpet steg om at denne sommeren ville bli bedre enn i 2021.

Men, i sjøen og i elvemunningene kunne man se at det sto tusenvis av pukkellaks og ventet. Når ville de starte kappløpet oppover elvene?

Rundt 20. juli smalt det. Etter en tørr forsommer, kom det mer vann i elvene og pukkellaksen svømte oppover i store mengder. Det var ikke uvanlig å ta flere hundre, enkelte steder flere tusen, pukkellaks i døgnet.

Per nå viser Miljødirektoratets oversikt at i underkant av 240.000 pukkellaks er registrert fanget i elvene denne sommeren. I tillegg kommer et betydelig antall som er fanget i sjølaksefisket og av fritidsfiskere i sjøen. Disse siste er ikke rapportert enda, men det er rimelig å tro at det også her er tatt ut i størrelsesorden 50-100.000 fisk.

Gikk det bra eller dårlig?

Øyvind Fjeldseth, fagrådgiver i NJFF, er ambivalent til hvordan han skal oppsummere pukkel-sommeren 2023.

- På den ene siden er det fantastisk bra at ikke de verste estimatene ble virkelighet. Det viser at kampen nytter. Den innsatsen som våre lokalforeninger og frivillige la ned i 2021 og 2019 har ikke vært forgjeves. Uten den, ville nok årets invasjon vært mye verre, mener Fjeldseth.

Han vil dessuten gi regjeringen ros for ekstra penger og samlet innsats mot pukkellaksen.

- Vi opplever at både regjeringen og partiene på Stortinget har samlet seg rundt bekjempelse av pukkellaks. De har også bevilget penger til flere feller og koordinert innsats. Det er bra, og denne sommeren viser at det er høyst nødvendig med offentlig engasjement. Dette må fortsette også de kommende årene, understreker Fjeldseth.

- På den annen side er det ingen grunn til å hvile på laurbærene selv om de verste estimatene ikke slo til. Snarere tvert imot.

Ny rekord også i år

Fangstinnsatsen har nok vært større i år, men 240.000 pukkellaks er likevel langt flere enn hva som ble fanget i 2021. Da var det «bare» 110.000 pukkellaks som ble registrert fanget i elv, pluss om lag 40.000 i sjøen.

Vi må huske på at 2021 var et rekordår, og 2023 er derfor i negativ forstand nok et rekordår. Vi kommer ikke unna at mengden pukkellaks fortsatt er enormt stor, understreker Fjeldseth.

- Vi har likevel stor tro på at vi klarer å bremse utviklingen slik at en over tid greier å knekke bestanden av pukkellaks, men skal vi klare det må innsatsen fortsatt økes. Enda flere elver må få effektive feller. Kunnskapen som er innhentet i år, må brukes effektivt for å forbedre fellene i de vassdragene hvor de ikke har fungert etter planen. Videre må en sette av tilstrekkelig med midler til forskning både med tanke på økosystemeffekten av pukkellaksen og med hensyn til utvikling av fangstanordningene.

Sommerens tall

Det er kommunene Sør-Varanger, Hammerfest og Nesseby som har tatt mest pukkellaks i sommer, med Vadsø hakk i hæl.

Vassdragene Vesterelva og Repparfjord har alle fanget over 28.000 pukkellaks hver, og i andre vassdrag er det fanget mer enn 15-20.000 pukkellaks.

Fiskefeller i elvene er det viktigste våpenet mot pukkellaks. Over 160.000 pukkellaks er stanset i feller, mens drøyt 40.000 er tatt med not og 20.000 med garn. Omtrent 10.000 er sortert ut i laksetrapper.

Mange har trukket frem Tana som «bevis» på at bekjempelsen ikke har vært vellykket. NJFF mener det gir et uriktig bilde å bruke Tana-fella som eksempel på «dårlig arbeid». Tana-elva er enorm i forhold til andre vassdrag, og denne sommeren var første gang det ble installert felle her. Nå har myndighetene samlet seg erfaring, og vi forventer at fellesystemet blir forbedret til neste gang.

- Nå må vi samle de gode kreftene for å få på plass et fungerende system frem mot ny invasjon i 2025, avslutter Øyvind Fjeldseth.