De nye jakttidene er klare.

Miljødirektoratet har fastsatt forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun som skal gjelde for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028. Forskriften angir hvilke arter det er lov å jakte på og gir ytre rammer for når de forskjellige artene kan jaktes.

– Høsting tillates bare for arter som produserer et høstingsverdig overskudd. For flere av artene er jakt et viktig forvaltningsverktøy, og jakt og fangst er viktige friluftsaktiviteter for mange, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Her er de viktigste endringene:

• Justert tid for sanking av måkeegg
• Opphevet jakt på rødvingetrost, heilo og beverrotte
• Forskjøvet jakttid på storskarv
• Innføring av kvoter for jakt på ærfugl
• Økt mulighet for å utvide grågåsjakta
• Felles jaktstart i hele landet for kanadagås
• Forlenget jakttid på fasan

Innfører kvoter for ærfugljakt

Virkemiddelet kvoter innføres for arten ærfugl, som er i bestandsnedgang. Det jaktes ikke ærfugl fra de delbestandene hvor nedgangen er størst, og mange høringsinstanser påpeker også at nedgangen skyldes andre forhold enn jakt. Miljødirektoratet viderefører jakt på ærfugl i Vestfold og Telemark fylke, og de tidligere fylkene Østfold, Buskerud og Aust-Agder, og det kan kun felles hannfugler. 
Hver jeger kan felle inntil fem fugler per døgn, og inntil 25 fugler per jaktår.

Den frie jakt på hav og fjord

Mange høringsinstanser uttrykte bekymring for at den frie jakta på hav og fjord skulle begrenses vesentlig, da Miljødirektoratet foreslo å oppheve jakt på storskarv, svartand og ærfugl, blant annet NJFF.

Sjøfugljakta er viktig som jakttradisjon, men også fordi den er et rimelig lavterskeltilbud for allmennheten, spesielt i områder med ellers liten tilgang til jakt. Miljødirektoratet vurderte derfor om og hvordan jakta på storskarv, svartand og ærfugl kunne videreføres.

– Flere sjøfuglbestander har hatt nedgang, og vi luftet i høringsforslaget muligheten for å stanse jakt på en del av disse. På bakgrunn av innspillene som har kommet inn mener vi at vi kan oppnå mye av den ønskede effekten ved å justere på jakttidsbestemmelsene, slik at det fortsatt vil være god tilgang på jaktmuligheter på disse artene, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har kommet fram til at dagens jakttid på svartand i tidligere Østfold fylke kan videreføres, da det er sannsynlig at vi hovedsakelig høster fra den Russisk-Baltiske bestanden, og ikke den norske hekkebestanden. Den Russisk-Baltiske bestanden består av flere hundre tusen svartender, og deler av denne overvintrer blant annet langs kysten av Østfold i perioden det er jakttid på arten. Våre svartender overvintrer langs norskekysten, men mange trekker også sørover til danske farvann.

Kan vi jakte på rødlista arter?

Dette spørsmålet har vært mye debattert i det siste i forbindelse med de nye jakttidene. Her sier Miljødirektoratet følgende:

Ved fastsetting av jakt- og fangsttider vurderes blant annet bestandens utvikling og utbredelse, og forhold knyttet til høsting, friluftsliv, næring, naturmangfold og dyrevelferd. Rødlistas ekspertvurderinger gir nyttig informasjon i forbindelse med vurdering av jaktreguleringer, men det er ingen direkte sammenheng mellom artens rødlistestatus og jakttid i Norge. Et eksempel er villrein som er vurdert som nær truet (NT) på Rødlista 2021 grunnet bestandsnedgang.

– Villrein er imidlertid godt overvåket, og delbestandene reguleres gjennom kvoter i hvert enkelt villreinområde. Det er derfor ikke vedtatt noen endring av jakttiden for villrein basert på artens rødlistestatus, sier Hambro.