Hvordan gikk jakta høsten 2023 og hva kan det si oss om elgen og hjorten i Agder?

Ny fellingsrekord for hjort, men historisk lavmål for elgkalvens vekt

Dataene fra forrige jaktsesong viser at det igjen ble satt ny fellingsrekord for hjort i Agder. 
Det ble felt til sammen 3150 elg og hjort i Agder, en økning på ca. 200 dyr fra året før.

• Økningen skyldes at det ble felt flere hjort (1807). 
• Hjorten har festet sin plass som den viktigste jaktressursen i fylket. 
• Antallet felte elg (1343) var omtrent på samme nivå som for 2022. 
• Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv og ungdyr av elg var på et nytt historisk lavmål i 2023. 
• Kalve- og tvillingratene var også fortsatt svært lave.
   

Rådgiver i Agder fylkeskommune, Katrine Skajaa Gunnarsli forteller at rapportene gir viktige svar og status for bestanden. 

–Fellingsdataene kan si oss mer enn bare antallet dyr som felles. Vi ser blant annet at kondisjonen for hjort fortsatt er akseptabel. For elg derimot er bestandskondisjonen dårlig. Elgkalvene i Agder har aldri hatt så lav slaktevekt som i år, sier Gunnarsli.

Hjortebestanden øker

Bestanden av hjort i Agder ser fremdeles ut til å øke, slik den har gjort siden den kom til Agder for 30-40 år siden. Dette til tross for at det hvert år de siste årene er satt nye fellingsrekorder. Fellingstallene har mer enn tredoblet de siste 10 årene. Slaktevektene virker å holde seg stabile, men med økende tettheter er det ventet at vektene vil reduseres gradvis. 

–Slaktevektene er fortsatt akseptable sett for Agder samlet, men det er viktig at hjortebestanden ikke fortsetter å skyte i været, sier Gunnarsli. 

Ifølge rapporten har flere av Agder-kommunene nå trolig oppnådd maksimal størrelse på hjortebestanden av hva som anbefales med hensyn til at bestanden skal være bærekraftig. 

Faun Naturforvaltning kartla i 2023 opplevd konfliktnivå knyttet til beiteskader av hjort på Agder gjennom en digital spørreundersøkelse. Det er foreløpig registrert et lavt konfliktnivå mellom hjort og jord- og skogbruk i Agder, mens det i enkeltområder er stor konflikt. 

–Det er i hovedsak vi mennesker, gjennom jakt, som styrer utviklingen av hjortebestanden. Utfordringen ligger i å kontrollere bestandsveksten og å stabilisere bestanden på et bærekraftig nivå. Om vi skyter mindre enn årlig tilvekst vil bestanden vokse. 

Tross økte fellingstall og generelt høy kvoter, fortsetter bestanden av hjort å øke. 

–Når jaktuttaket ikke har en bestandsreduserende effekt, må man fokusere på uttak av koller om bestanden skal ned eller veksten bremses. For hjort anbefales derfor en høyere avskytning og flere hodyr i uttaket enn i dag. Dette for å redusere bestandsveksten slik at bestanden ikke får for høy tetthet med dårlig kondisjon og økte beiteskader som konsekvens. For å opprettholde en god aldersstruktur anbefales likevel å ikke ha et for høyt uttak av voksen bukk, sier Gunnarsli.

Ingen bedring for elgen

Bestandskondisjonen for elg i Agder har vist negativ utvikling over mange år. Den dårlige bestandskondisjonen viser seg ved lave slaktevekter og lave kalve- og tvillingrater. 
–Flere områder, særlig langs kysten av gamle Aust-Agder, hadde svært lav kalveproduksjon i 2023, I disse områdene vil elgbestandene i liten grad vokse, og vi får et lavere høstingsoverskudd, Det er vanskelig å gi en fullgod forklaring på hvorfor situasjonen er som den er, og hvorfor man ikke opplever noen bedring i kondisjon for elgen til tross for en nedgang i bestanden, sier Gunnarsli. 

Mattilgangen, som en såkalt tetthetsavhengig faktor, er fortsatt ikke optimal selv om man forventer at den er noe bedre enn hva beitetaksten fra 2021 viste. 

–Vi har nå både økt hogst og en lavere tetthet av elg siden den gang, Men så har vi dette med tetthetsuavhengige faktorer, altså faktorer som ikke er avhengig av hvor tett individene lever, sier Gunnarsli.

Elgen er ingen klimavinner

Eksempel på en slik tetthetsuavhengig faktor er temperatur. 

–Økt temperatur gir en negativ påvirkning på miljøet elgen lever i. Elgen er en kuldeelskende art og kan få problemer ved høye temperaturer. Elgen må både ved varme vinterperioder og ved varme sommerdager kvitte seg med overskuddsvarme; et varmestress som også vil kunne gå ut over næringsinntak. Et varmere klima, og samlet sett høy forekomst av hjortevilt, er også gunstig for parasitter som flått og hjortelusflue. Flått og flåttbårne sykdommer vil mest sannsynlig bli langt mer vanlig i Norge i årene som kommer kan påvirke elgens kondisjon- og bestandsutvikling. Elgen er på ingen måter en klimavinner.

Bør ikke "frede" elgen

Alt er derimot ikke helt «bekmørkt»; det finnes felte elgindivider, også i kystområdene, med gode vekter. 

–Dette viser at det finnes elgindivid som håndterer forholdene bedre enn andre. Selv om produksjonen er lav, bør man ikke «frede» elgen. Ved å frede sparer man på «skrante» dyr som er dårlige bidragsytere inn i bestanden. Ut ifra et føre-var prinsipp bør bestanden ikke økes. Anbefalingen ligger fortsatt i det å holde tettheten på et bærekraftig nivå noe under dagens tetthet og at det er fokus på hvilke dyr som er igjen i skogen etter jakta. Det må samtidig tas hensyn til at det er stor variasjon mellom kommunene med hensyn til elgtetthet, beitetrykk og anbefalt utvikling, avslutter Gunnarsli. 

Her er rapportene. 

Faun rapport RO21-2023 Beiteskader hjort i Agder. 

Faun rapport R006-2024 Elg og hjort i Agder.

Nyttige lenker

Nasjonal database fra jakt på blant annet elg og hjort
Veileder for forskrift om forvaltning av hjortevilt
Miljødirektoratet om jakt: jakt, felling, fangst og friluftsliv
Forskrift om forvaltning av hjortevilt
Forskrift om jakt- og fangsttider