Jakt med hund

Jakt på fugl

Her benyttes det hovedsakelig stående fuglehunder. Det vil si at når hunden kjenner lukten av fuglen, så tar den stand (fryser midt i bevegelsen). Jegeren går da opp på siden av hunden og gir hunden beskjed om å reise fuglen. Når fuglen letter, får jegeren mulighet til å felle fuglen. Denne jaktformen benyttes mest på rype og skogsfugl.

En annen jaktform som benyttes ved jakt på skogsfugl er skjellende fuglehund. Disse hundene støkker skogsfuglen opp i trær og loser deretter under fuglen slik at jegeren kan snike seg på skuddhold mens hunden distraherer fuglen. Enkelte raser av spisshunder er spesialavlet for denne jaktformen. 

Det kan også benyttes støtende hund. Det vil si at hunden støter opp fuglen slik at jegeren kan felle fuglen i oppflukten. Et krav til denne type hund er at utslagene er korte og sløyfene tette og innenfor haglehold. Søket skal foregå i nær kontakt med jeger. Apporterende hund brukes også under fuglejakt. Disse hundene benyttes ikke direkte i forbindelse med jakten, men til å hente inn felt vilt. I de tilfeller fuglen er skadeskutt, er en god apportør fantastisk god å ha.

Jakt p​å annet småvilt

Den største gruppen av jakthunder som brukes på annet vilt enn fugl, er løs på drevet halsende hunder. Disse hundene får viltet til å løpe foran seg mens hunden loser. Denne jaktformen benyttes ved jakt på hare, rødrev og gaupe, og kortbeinte hunder til rådyr og hjort.

Det er kun bruken av løs på drevet halsende hund, som er regulert gjennom lovverket, i paragraf ​23 i viltloven.

Det finnes to typer hunder som benyttes under hijakt på rev eller grevling. Den ene skal oppholde viltet i hiet til jegeren ankommer. Den andre typen skal presse viltet ut av et av hiets åpninger mens jegeren står utenfor og venter.

Støtende hunder kan benyttes under jakt på de fleste viltarter. Disse hundene arbeider sammen med fører og har så kort søksbredde at det vilt som skremmes om kan felles. Denne jaktformen er mest egnet i viltrike marker etter småvilt som trykker for hund. Jaktformen har liten utbredelse i Norge. Langt mer utbredt er det å benytte støtende hunder til jakt på rådyr og annet hjortevilt i kombinasjon med forpostering rundt definerte terrengavsnitt.

Jakt på hjortevilt

​Ved jakt på rådyr og hjort kan det benyttes løs på drevet halsende hund, men det foreligger et krav om at boghøyden på hunden ikke kan være over 41 cm. Dette er regulert i utøvelsesforskriften § 22.

Ved jakt på elg benyttes hunden på forskjellige måter. En løshund slippes, søker ut og den oppsøker elgen. Ved kontakt med elgen gir hunden los. Jegeren kan så stille innpå losen og skyte elgen, gitt at dyret står på jegerens kvote. Kalles ofte for løshundjakt eller jakt med stillende hund.

En annen jaktform ved bruk av hund til elgjakt er å benytte hunden som ledhund. Det vil si at jegeren går mot vinden med hunden i band. Når hunden får vitring av elg markeres dette og hunden leder jegeren innpå elgen slik at jegeren kan få skuddsjanse. 

En annen vanlig metode er også at jeger og hund krysser i terrenget og forsøker å jage elgen mot en postrekke. Når de kommer på spor etter elg benyttes hunden til å spore etter slik at elgen blir "jagd" eller drevet mot postene.

Ved jakt på villrein benytter noen hunden i kupert terreng. Dette for at hunden skal få vitring av villreinen og lede jegeren inn på viltet.

Det kan også benyttes kortdrivende hunder (også kalt støtende hunder) til jakt på hjortevilt. Disse hundene brukes mer og mer på hjorteviltjakt og er spesielt egnet i små og villtrike terreng. Hensikten med hunden er å sette fart på viltet som befinner seg i området slik at dyrene beveger seg ut mot postskytterne. Maksimal drevtid er 5 minutter. 5 minutter er å anse som maks drevtid uansett om hunden loser eller ikke. Uttak er å anse som starten på et drev, og regnes som avsluttet når hunden slipper viltet/sporet og returnerer til fører. Disse jakthundene finner du typisk i gr 7/ gr 8.​ Dette er plukket ut av Miljødirektoratets definisjon av kortdrivende hunder.

Kontaktpersoner:
Roar Lundby