Gjørs
Gjørs er en fisk i abborfamilien. Den ligner på abboren, men er noe slankere og mer langstrakt.
Gjørs er en undervurdert sportsfisk i norsk sammenheng, men har en høy status ellers i Europa. Den kan fiskes med en rekke ulike metoder, men det vanligste er vertikalfiske, jiggfiske fra båt eller bunnmeite med agnfisk. Gjørsen oppholder seg ofte pelagisk, eller på frittliggende grunner. Det gir båtfiskere en stor fordel.
Plasser båten rundt dypere kanter, eller steingrunner et stykke fra land og fisk bunn-nært. Som oftest går de største gjørsene i de frie vannmassene, noe som gjør kastefiske vanskelig. Har du et godt ekkolodd, kan du lete opp de større gjørsene og slippe agnet ned på fisken. Rist forsiktig på agnet, og løft sakte om fisken reagerer. Det aller viktigste er å holde godt i stanga, for gjørsen tar gjerne brutalt hardt!
Ønsker du å fiske fra land er bunnmeite med agnfisk, eller jiggfiske på elvestrekker det sikreste valget. Prøv å fiske om natta da gjørsen mest aktiv og går inn på grunnere vann.
Gjørs finnes naturlig i kun tre norske vassdrag: Haldenvassdraget, Glomma til Øyeren og i Vansjø-Hobølvassdraget. Den har også blitt satt ut i flere ulike sjøer med mer eller mindre hell. I en del av disse har det likevel etablert seg levedyktige bestander, som i Akersvannet, Gjersjøen, Tunevannet og Borrevannet. Det regnes med totalt 11 selvreproduserende bestander i Norge.
Gjørs oppholder seg som oftest på relativt dypt vann og i de frie vannmassene, men den kan også jage byttefisk i overflaten eller på grunntopper i innsjøen.
Gjørsen er en hurtigvoksende fisk som kan nå størrelse på 20 kg og 100 cm. Her i Norge er størrelser på 3-4 kg vanligere, selv om det årlig blir tatt gjørs på mellom 8-11 kg på enkelte lokaliteter. Norsk sportsfiskerekord er 11,66 kg, og ble tatt i Akersvannet.
Gjørsen blir kjønnsmoden ved relativt høy alder og stor størrelse. Ofte blir hannene kjønnsmodne etter 6 år og hunnene etter 7 år. Da er gjennomsnittlige lengde rundt 38 og 42 cm.
Gjørsen gyter på forsommeren, og søker seg inn mot grunnere vann (gjerne i nedre deler av stilleflytende elver), eller på grunner i innsjøer. En hunnfisk kan ha flere hundre tusen rogn. Hannfisken lager en gytegrop der eggene lekkes, og disse voktes av hannen til de klekker. Yngelen lever i de frie vannmassene, og spiser primært dyreplankton før den går over på fiskediett.
Mindre gjørs kan ligne på abbor, men har en mer avlang kropp og en munn full av tenner. Gjørs kalles også pikeperch, og kan se ut som en blanding av gjedde og abbor.
I yngelstadiet lever gjørsen av dyreplankton og mindre vanninnsekter, men går raskt over på fiskediett. Mort og andre karpefisk som beveger seg ut pelagisk på kveld/natt er mange steder den viktigste næringskilden. Gjørsen jakter godt i grumsete vann, og kan i enkelte innsjøer utkonkurrere både gjedde og abbor.
Tross sitt noe groteske utseende, er gjørsen en ypperlig matfisk! Kjøttet er lyst og fast, og kan minne om kylling. Fisken er også enkel å filetere, og egner seg godt til steking eller fritering. Den passer også utmerket i taco!
Gjørsen er en utpreget rovfisk, og naturlige byttefisk eller kunstige agn som etterligner fisk er et godt utgangspunkt om du vil ha gjørs. Wobblere, gummijigger og agnfisk er mest brukt. Prøv gjerne mindre størrelser 10-15 cm.