Ørret

Blir vanntemperaturen i overflaten over 18-20 grader, oppholder ørreten seg gjerne på dypere vann der temperaturen er lavere. Likevel tar den gjerne turer opp i det varme vannet for å fange mat.

• Spinnfiske: Det meste fungerer godt til spinnfiske etter ørret. Det vanligste å knyte på i enden av lina er en sluk, spinner, wobblere, mark eller flue. Ørreten kan du både finne dypt og grunt, så sørg derfor å fiske av forskjellige vannlag. I mindre myrvann går ofte ørreten tett på land, så vær forsøk å fisk av plassene langs land før du beveger deg for langt ut.

• Meitefiske: Meitefiske er en ypperlig måte å fiske ørret på. Vanlige agn er mark og mindre agnfisk for de større ørretene. Markfiske kan foregå med bunnsnøre, eller med en krok hengende under en dupp (1-2 meter fortom er passende). Ikke bruk for stor krok - kroker i størrelse 8-12 er tilstrekkelig til det aller meste. Markfiske i elv gjøres enklest med kun markkrok og et lite søkke: Kast ut og la marken følge strømmen nedover rett over bunnen. Skal du fiske med agnfisk, fungerer det godt å benytte seg av en dupp og la agnfisken henge i vannlagene. Gjerne skap bevegelse ved å sveive inn iblant, eller sett deg strategisk til og la duppen drive med vinden

• Båtfiske: Ørreten er en art som egner seg ypperlig til å fiskes fra båt. Tradisjonelt er metoder som dorging og trolling er populære metoder å jakte ørret på. Mindre wobblere fungerer ypperlig til dette formålet. Sørg for å variere lengden på slepet bak båten, og dybden som wobblerne fisker på jevnlig. Ofte kan man se et mønster for dagen om man varierer jevnlig.

  Spinnfiske fra båt er også noe som har blitt veldig populært de siste årene, spesielt på våre store innsjøer som Mjøsa, Tyrifjorden og Storsjøen. Her det såkalt pelagisk fiske som er tingen (fiske i de frie vannmassene) for å treffe på de virkelig store ørretene som gjerne jakter krøkle eller lignende. Gode kastewobblere, vibrasjonsagn eller sildesluker er gode valg for denne typen fiske.

• Fluefiske: Fluefiske krevere litt erfaring, men ørreten er mange fluefiskeres favorittmål. Imitasjoner av døgnfluer og vårfluer, både i voksne og larvestadier, er gode valg. Glem uansett ikke at ørreten er en rovfisk som også gjerne tar en streamer (fiskeimitasjon).

Gode sluker 

Sluk til ørret

De avbildede slukene er bare et ørlite knippe av gode ørretsluker. Du kan få både innlandsørret og sjøørret alle disse slukene. Tradisjonelt er nok sildesluk ala Møresilda, kystwobblere ala Gnome og gjennomløpssluker slik som Kriller, mest brukt etter sjøørret, men også små «innlandssluker» fungerer her.

Størrelsen velger du avhengig av størrelsen på ørreten. Typisk opp til 15-18 g for innlandsfiske og 15-25 g til sjøørret.

Fargevalg

En tommelfingerregel er å velge litt mer knalle farger i kaldt vann, og mer naturtro farger når vanntemperaturen der ørreten oppholder seg er rundt trivselstemperaturen. Ørretens trivselstemperatur er i intervallet 8-15 grader. Da går fordøyelsen raskere og raskere, og den må spise mer, så aktivitetsnivået er høyt. Ørret er en kaldtvannsart, så over 17-18 grader så trives den dårlig - særlig gjelder det de noe større individene.

Klassikerne er fortsatt gode, men det finnes mange veier til suksess

Øverst til venstre i det første slukbildet er den klassiske Spesial i kobber og rød. Helt uten vitenskapelig belegg er det neppe tatt mer innlandsørret på noen andre sluker i Norge.

Denne og de fleste andre sluker kommer i et utall farger og fargekombinasjoner.

Tommelfingerregelen over om knalle farger «utenfor sesong» og mer naturtro farger «i sesong» er god, men det viktigste er alltid å ha agnet i vannet, og den fiskeren som stadig prøver ut nye agn og er god til å variere bruken av agnet, fanger alltid mer fisk.

Pilkesluker og wobblere

I tillegg til de avbildede slukene kunne vi godt ha inkludert Jensen Pirken eller tilsvarende pilkesluk i den minste størrelsen. Tidvis kan dette være en fantastisk agn også etter innlandsørret. Den kan fiskes rykkvis inn, eller ved å jigge den inn helt nede ved bunnen dersom bunnforholdene tillater det uten å sette seg fast for ofte.

Wobblere er heller ikke tatt med her, men er selvfølgelig også gode ørretfangere. Blant våre favoritter etter innlandsørret er små wobblere på 4-7 cm malt i ørret- og regnbueørretfarger. Wobblere til sjøørret kan med fordel være noe større (11-12 cm er et godt valg), og inkludere mer brisling-/sildelignende wobblere.

Over hele landet. Opp til om lag 1500 m.o.h.

Ørreten finnes nær sagt overalt i Norge, enten innvandret naturlig eller satt ut av mennesker. Den naturlige utbredelsen skyldes i hovedsak at den kan vandre i saltvann og at den i tillegg var blant de første artene som vandret inn etter istiden mens Norge fysisk lå lavere enn i dag. Ørreten er satt ut i de fleste fjellområdene våre, hovedsakelig fordi den alltid har vært en ettertraktet matfisk og fordi den er relativt lett å flytte på. At den finnes så mange steder er også et godt bevis på at det er en art med stor evne til å tilpasse seg nye miljøer.

Innsjøer, elver, bekker og i saltvann langs kysten. Trives ikke når vanntemperaturen overstiger om lag 20 grader Celsius. Når temperaturen i vannet blir så høy, blir oksygennivået i vannet lavere enn ørreten setter pris på.

Oppimot 20 kilo i de store innsjøene der ørreten lever av annen fisk. Ellers er fisk stor når den er over 2 kilo. Sjøørret kan bli 10 - 12 kilo.

Vanlig alder er 5 - 7 år. Hannene modnes ett eller kanskje to år før hunnene. Blant sjøørret og innsjøørret er det ofte en del hanner som modnes tidlig og ved beskjeden størrelse (10 - 20 cm). Disse små hannene sniker seg under hunnen og gyter når hun prøver å gyte sammen med en stor hanne.

Om høsten. Varierer med temperaturregime i gytebekken. Hunnen graver gytegrop og begraver eggene for å beskytte dem.

Eggene klekkes tidlig om våren. Yngelen graver seg opp av grusen når plommesekken er oppbrukt. Når det skjer er avhengig av vanntemperaturen.

Relativt hurtigflytende vann over variert steinbunn. I enkelte innsjøer gyter ørreten i stille vann.

Laks. Laksens halerot er mye slankere enn ørretens, dette gjør at du lett kan holde en laks etter halen noe du ikke like lett greier med en ørret.

Ørreten har en svært variert diett. Den spiser stort sett alt tilgjengelig som den får inn i kjeften med unntak av plantemateriale. Den er i så måte lite spesialisert på bestemte næringsemner selv om det fra tid til annen kan virke som den kun spiser "Europea 12" på krok størrelse 16. Det meste av livet er den er rovgrisk fisk, men en bør alltid bør nærme seg den folkesky ørreten med forsiktighet slik at den ikke blir skremt.