Suter
Suter er en ferskvannsfisk i gruppen karpefamilien. Den er ikke naturlig forekommende i norsk fauna, men er utsatt.
Suter er en av de råeste fighterene gram for gram i ferskvann, og er en ypperlig fisk å fiske etter i sommermånedene.
Suteren er primært nattaktiv, men en aktivitetstopp tidlig morgen før solen står opp. Det lønner seg derfor å fiske statisk meite på bunn, med elektroniske nappvarslere til å indikere napp og vekke deg fra søvnen. Duppmeite fungerer også godt, men det krever at du holder øye med redskapen. Ofte tar suteren forsiktig og det kan være krevende å registrere napp, med mindre du bruker en rig hvor fisken kroker seg selv (boltrig).
Skal du fiske suter, lønner det seg å fore i forkant av fisket. Hiv ut en boks eller to med mais, og bland gjerne inn brødsmuler, havregryn eller hampfrø. Du kan også kjøpe ferdige forblandinger i velassorterte fiskebutikker. Da finner suteren lettere til agnet ditt, og blir i området du fisker lengre. Er det mye aktivitet, bør du også fore underveis i fisket.
Du kan fint bruke vanlig haspelutrustning om du ikke ønsker å kjøpe dedikerte meitestenger, men sørg for å bruke tilstrekkelig tykt snøre. Ofte fisker man rundt vannplanter, og med en sterk fisk i andre enden kan enkelte situasjoner kreve at man presser fisken hardt for å ikke miste den.
Suter er i likhet med sin slektning, karpa, en introdusert art i norsk fauna. Den ble første gang satt ut tidlig på 1800-tallet, og disse fant sted på Sørlandet. De senere årene har suteren blitt spredt ulovlig til en rekke vann og dammer langs hele Skagerrakkysten, samt i enkelte lokaliteter i Innlandet.
Suteren trives aller best i næringsrike lokaliteter med mye bunnvegetasjon. Den er primært nattaktiv, og lever av ulike bunndyr som den finner på og i bunnsedimentet. Når den søker etter mat har den en tendens til å virvle opp partikler fra sedimentet, og man kan ofte observere små bobler på overflaten når suteren spiser.
Suteren kan oppnå en lengde og vekt på opptil 70 cm og 7 kg, men dette er meget sjeldent. I Norge regnes en suter på over 2,5 kg som en stor suter, og i mange bestander blir aldri suteren særlig større enn 1 kg.
Suteren blir som regel kjønnsmoden rundt 3 års alder.
Suteren gyter på forsommer i juni og juli. Dette skjer på grunt og vegetasjonsrikt vann, og eggene fester seg på planter eller gjenstander på bunnen hvor de klekkes etter en ukes tid.
Suter kan forveksles med andre karpefisker, men har en brunlig farge og veldig små skjell. I tillegg har den to små skjeggtråder i munnviken og røde øyne.
Suteren lever primært av vanninsekter/larver, snegler og muslinger. I Norge er den antakelig bare næringsaktiv fra vår-høst. Den tar de fleste naturlige agn og partikler, fra hamfrø til store duggmark og maggot.
Suteren er ingen utpreget matfisk sett i norsk sammenheng, men er en veldig populær matfisk i Europa. Den egner seg best filetert, og stekt eller grillet. Det er imidlertid mye bein i fiskekjøttet, og de aller fleste setter suteren ut igjen.
Naturlige agn er best om du er ute etter suter, og mark og mais er to gode agn. Maggot fungerer også utmerket om du får skaffet dette.