Brosme

Brosmen kan betegnes som en bunn-nær dypvannsfisk. Det betyr at det er svært viktig å presentere agnet langs bunn. Bruk en vanlig metallbom eller glidebom. La en eller to kroker med agn ligge helt nede på bunnen slik at brosmen får tid til å lete det opp, og la den få smake agnet før tilslaget gis. Gjentatte løft og dunk i bunnen med lodd og agn kan lokke brosmer bort til takkelet ditt. Skjer det ikke noe i løpet av en halvtime, er det på tide å flytte seg til et nytt sted. Det er best at båten ligger stille (med en dregg eller lignende) eller at båten har sakte drift over området du skal fiske av.

Fet fisk som sild og makrell fungerer utmerket. Ellers kan sei og akkar også fiske bra og henge enda bedre på kroken når brosmen er borte og napper.

Du kan godt bruke samme utstyret til brosme som for eksempel lange. Brosmen er ikke en svært kjempende fisk så har du først fått den på så er den grei og få opp til overflaten. Siden du fisker dypt og ofte trenger store lodd kan det allikevel være på sin plass med en stang med kraftig rygg, men med litt mykere topp. En snelle med bra kraft og lav utveksling som rommer 500 m + multifilament (braid) i tykkelse 0,32-39mm fungerer best til dette fiske.

Brosme finner du langs hele kysten av Norge.

Brosma liker seg best på hardbunn, og du finner den på dyp fra 50-1000 m, men mest vanlig fra 200-500 m. Den liker seg i dype fjorder og langs kontinentalskråningen. Den lever i små stimer eller enkeltvis, så får du en brosme er sjansen for å få fler til stede.

En vanlig brosme er ofte rundt 70 cm lang og rundt 3 kg, men kan bli opptil 130 cm og 20 kg i ekstreme tilfeller. Den norske rekorden er 17,3 kg.

Brosma blir kjønnsmoden når den er mellom 6-10 år.

De viktigste gyteområdene er mellom Skottland, Færøyene og Island, der gytingen forgår mellom april og august. En gjennomsnittlig brosmehunn kan legge to millioner egg. Yngelen lever pelagisk til de blir omtrent 5 cm lange og slår seg ned nær bunnen.

Brosma kan ligne på en del av våre andre bunnlevende fisker i saltvann, men skilles enkelt fra disse ved at den har en lang sammenhengende ryggfinne som er forbundet med den avrundede halefinnen og gattfinnen.

Føden består mest av reker, sjøkreps og krabber, men også børstemark, muslinger og mindre bunnfisk.

Brosme er en utmerket matfisk!

Når man fisker brosme, fisker man på dypt vann og utsetting av fisk er ikke mulig pga. de store trykkforskjellene. Ta derfor brosmen med deg hjem, og lag nydelige fiskemåltid. Brosmen lever ofte av bunndyr som krabber og sjøkreps, og dette setter en nydelig smak på kjøttet. Den egner seg godt til filetering, men har et seigt skinn så det lønner seg med en skarp kniv.

Naturlig agn er rett medisin for brosme, og fileter av makrell, sei eller sild er ypperlige agn. Du kan også bruke akkar.