Horngjel
Horngjelen kalles også nebbsild og regnes som makrellens forløper. Ryggen er mørk blågrønn, sidene sølvblanke og buken blåhvit. Kjevene er trukket ut i et langt, tynt nebb som er forsynt med et stort antall små tenner.
Horngjel er en varmekjær fisk, og opptrer langs norskekysten i sommermånedene. Den er blant mange sett på som en pest og plage, men kan by på spennende og artige fighter, og er i tillegg en meget god matfisk!
Ofte fisker man best med langsmale sluker, flue, bombarda og gulp/agn, eller med agn under dupp. For å få kroket horngjelen kan det være lurt å bruke et lokkemiddel som har litt avstand til kroken. Det er fordi den hugger med nebbet som du ikke klarer å sette kroken i. Dermed må kroken ha litt avstand så den rekker inn i den noe mykere munnen.
Den liker seg helst yttaskjærs, det vil si fra land på de ytterste odder og holmer, og et stykke ut i havet. Ofte oppholder de seg på område hvor tidevannsstrømmen er som sterkest. I tillegg til odder er også grunner og undervannsskjær typiske plasser hvor du finner horngjelen.
Skal du fiske fra land vil det da være best og finne seg en plass på en odde hvor du ser havet rett ut, eller om du er i båt, ankrer opp rett ved en grunne ut i havet.
Den er utbredt langs kysten til Trøndelag, sjelden lenger nord. Fiskes på sør- og vestlandskysten, ofte sammen med makrell.
Som makrellen går den i stim, utenfor gytetiden streifer de voksne fritt omkring i det åpne hav. Horngjelen lever av plankton og småfisk.
Horngjelen kan bli opptil 90 centimeter lang og 1,2 kilo tung.
Den kan bli kjønnsmoden ved to års alder og lengde cirka 50 centimeter.
Den gyter pelagiske egg i mai–juni. Den kommer gjerne i stim.
Eggene, som er tre millimeter i diameter, har klebrige hår som fester dem til drivende tang og lignende.