Fra land:

Selv om kveite primært assosieres med båtfiske, kan man fiske denne fra land også. Kast ut på dypere vann med en gummijigg du fisker langs bunn, eller prøv statisk bunnmeite! Kveitene du får fra land er ofte mindre, men bruk riktig dimensjonert utstyr likevel. Det kan hende at fisk over 20kg tar agnet, og da er det bare å holde fast!  ​

Fra båt:

Fiske over grunnflak med jig eller agn er rett medisin om du vil ha kveite. Kveita kan jage pelagisk, så husk på å beveg agnet opp og ned i hele vannsøylen. Ofte «smaker» kveita litt på agnet før den velger å sluke det. La derfor kveita ta agnet skikkelig, og vent noen sekunder før du gir tilslag.

Langs hele kysten

Kveita er en rovfisk som lever av å spise annen fisk og annet liv som lever på og langs havbunnen.

Kveita lever på ulike dyp (typisk 40–2000 m) i det nordlige Atlanterhavet, avhengig av størrelse og alder. Voksen kveite er en utpreget dypvannsfisk som jakter på føde i alle vannlag, også nær overflaten. 

Den kan bli mer enn tre meter lang og vekten kan overstige 300 kg, men bare hunnkveitene blir normalt tyngre enn 50 kg. Mindre kveiter (opp til cirka 40 kg) regnes som god matfisk.

Hunnene blir sjelden gyteklare før i 8–10-årsalderen, mens hannene gjerne blir kjønnsmodne i 7-årsalderen.

Gytingen foregår i tidsrommet desember–mai.

Eggene utvikles først til yngel, og så til larver. Utviklingen fra larve til fisk tar omkring 12 måneder.

Kveita regnes som stedbunden, og gyter ofte innenfor et svært begrenset område. Hunnen kan legge opp mot 7 millioner egg, i dype groper (typisk på 300–700 m dyp) på havbunnen, på kystnære fiskebanker og i fjordene langs kysten.