Sei

Fra land: Seien flytter seg mye, fra et stykke over bunnen til tett oppunder overflaten. Prøv derfor ulike dybder. Bruk sildesluk som ikke er så kompakt og tung.

Fra båt: Dykker mange måker? Da er sjansen stor for sei eller makrell! Fisk i utkant av der det plasker mest; da kommer du forbi småfisken som ofte går høyest. "Blindfiske" etter sei går også fint, men flytt deg ofte og prøv alle dyp!

Hele kysten

Sei holder sammen i stimer. Den foretrekker mer saltholdig vann enn andre arter i torskefamilien som for eksempel torsk og er derfor lite vanlig i farvann som for eksempel Østersjøen. Det er rike forekomster av sei i det nordlige Atlanterhavet fra Barentshavet i nord, langs hele kysten i Norge og til Biskayabukta i sør.

Sei holder seg ofte i øvre vannlag, hvor den jager sild, fiskeyngel, krill og rødåte.

Den kan bli opptil 120 cm lang og veie over 20 kg. Buken og sidene er sølvgrå, mens ryggen er mørkere. Bare ungfiskene har en kort skjeggtråd. På Vestlandet refereres sei til etter størrelse, hvor småsei kalles mort eller pale-mort. Mellomstore kalles pale, mens det er bare «pale» av betydelig størrelse som kalles sei (dvs. 3–4 kg og oppover). Tilsvarende sier man småsei, stabbsei og storsei andre steder i landet, blant annet i Nord-Norge.

Den gyter i særlig stort antall utenfor Vestlandet, i nordlige Nordsjøen og utenfor Shetland, Færøyene og Island.