Det er viktig å fiske effektivt og på rett plass for å lykkes som sjøørretfisker. Det er ikke tilfeldig hvor sjøørreten oppholder seg i sjøen, og det er derfor liten vits i å bruke store deler av tiden med å fiske over områder der det sjelden eller aldri finnes fisk. Ofte er det dette som skiller en nybegynner fra en erfaren sjøørretfisker. En erfaren sportsfisker leser sjøen som en åpen bok og finner ørretens naturlige standplasser og konsentrerer seg om dem. En nybegynner som fisker på tilfeldige steder og gjerne i vifteform, vil bruke 90 % av tiden på lite aktuelle fiskeplasser. Konsentrer deg om de naturlige standplassene, og sjansen for fast fisk vil mangedobles. Vi skal se på de mest aktuelle plassene

Gode og typiske sjøørretplasser er:

• Bukter med variert bunn der det er mye næringsdyr og kanskje fiskestimer holder til. Dessuten kan det være litt varmere vann der.
• Odder hvor alle vandrende byttedyr må forbi.
• Smale sund eller trange fjordarmer hvor strømmen frakter næringsdyrene forbi.
• Langgrunne viker med såkalt leopardbunn. Karakteristisk for en leopardbunn er at det er vekselvis områder med tang/tare og sand. Her jakter sjøørret snadder som krepsdyr, skalldyr, småfisk og børstemark. Hvilket av disse områdene som er best, avhenger av temperatur og årstid.

Sjøørten kan fanges på både meite, flue og på vanlig spinnfiske. Er man allsidig, kan man lykkes stort sett hele sesongen uansett forhold. Om våren oppholder og spiser sjøørreten i områder som befinner seg godt beskyttet innaskjærs, gjerne i nærhet til brakt vann. Da er det gjerne mindre krepsdyr som står på menyen.

På sommeren trekker sjøørreten ut mot havet, og jager nå større bytter som mindre agnfisk. Da er wobblere og sluk rett medisin, eller en naturlig agnfisk presentert hengende under en dupp.

På høsten trekker sjøørreten inn mot kysten igjen, og begynner sin vandring mot gytebekkene. Ofte stimer fisken seg rundt munninger, sjøørreten går i gytemodus og kan være vanskelig å få på kroken. Da er det en utmerket anledning til å bevege seg opp i elvene, og fiske sjøørret med nymfer eller lignende.

Gode sluker

Sluk til ørret

De avbildede slukene er bare et ørlite knippe av gode ørretsluker. Du kan få både innlandsørret og sjøørret alle disse slukene. Tradisjonelt er nok sildesluk ala Møresilda, kystwobblere ala Gnome og gjennomløpssluker slik som Kriller, mest brukt etter sjøørret, men også små «innlandssluker» fungerer her.

Størrelsen velger du avhengig av størrelsen på ørreten. Typisk opp til 15-18 g for innlandsfiske og 15-25 g til sjøørret.

Fargevalg

En tommelfingerregel er å velge litt mer knalle farger i kaldt vann, og mer naturtro farger når vanntemperaturen der ørreten oppholder seg er rundt trivselstemperaturen. Ørretens trivselstemperatur er i intervallet 8-15 grader. Da går fordøyelsen raskere og raskere, og den må spise mer, så aktivitetsnivået er høyt. Ørret er en kaldtvannsart, så over 17-18 grader så trives den dårlig - særlig gjelder det de noe større individene.

Klassikerne er fortsatt gode, men det finnes mange veier til suksess

Øverst til venstre i det første slukbildet er den klassiske Spesial i kobber og rød. Helt uten vitenskapelig belegg er det neppe tatt mer innlandsørret på noen andre sluker i Norge.

Denne og de fleste andre sluker kommer i et utall farger og fargekombinasjoner.

Tommelfingerregelen over om knalle farger «utenfor sesong» og mer naturtro farger «i sesong» er god, men det viktigste er alltid å ha agnet i vannet, og den fiskeren som stadig prøver ut nye agn og er god til å variere bruken av agnet, fanger alltid mer fisk.

Pilkesluker og wobblere

I tillegg til de avbildede slukene kunne vi godt ha inkludert Jensen Pirken eller tilsvarende pilkesluk i den minste størrelsen. Tidvis kan dette være en fantastisk agn også etter innlandsørret. Den kan fiskes rykkvis inn, eller ved å jigge den inn helt nede ved bunnen dersom bunnforholdene tillater det uten å sette seg fast for ofte.

Wobblere er heller ikke tatt med her, men er selvfølgelig også gode ørretfangere. Blant våre favoritter etter innlandsørret er små wobblere på 4-7 cm malt i ørret- og regnbueørretfarger. Wobblere til sjøørret kan med fordel være noe større (11-12 cm er et godt valg), og inkludere mer brisling-/sildelignende wobblere.

Langs hele kysten

Fødes i rennende vann, lever i 1-3 år der før de som blir sjøørret vandrer ut i kystnære farvann på næringssøk på forsommeren. Vender ofte tilbake til ferskvann på høsten, men ofte er den i saltvann helt til den vandrer tilbake til fødeelven for å gyte.

Sjøørreten kan bli over 10 kg med en sjeldenhet.

Sjøørreten blir gytemoden etter 5-7 år. 

Gytetiden er oftest i september–oktober, men foregår unntaksvis så seint som i desember–januar. Tidspunktet er avhengig av vanntemperaturen

De befruktede eggene klekkes først om våren eller ved slutten av vinteren. Den nyklekte yngelen lever nede i grusen til plommesekken er brukt opp. Deretter graver den seg opp fra grusen og starter livet som en frittlevende liten ørret (ofte kalt parr). 

Under gytevandringen går den opp i ferskvann og vassdrag på lik linje med laksen. 

 Gytingen skjer vanligvis på en elv eller i en bekk. Hunnen velger seg et område med egnet grus der den graver en gytegrop. Her legges eggene, mens hannene konkurrerer om å befrukte dem. Etter at eggene er befruktet graver hunnen en ny grop oppstrøms, noe som gjør at eggene nedstrøms blir dekket av grus. Eggene ligger dermed beskyttet under grusen til de klekker.