Gyrodactylus salaris

Parasitten lever og formerer seg hovedsakelig på lakseunger i ferskvann. Den er under 0,5 mm lang, og fester seg med festekroker til huden og finnene på fisken. Parasitten er tilpasset et liv i ferskvann, men kan også leve og formere seg i brakkvann med lavt saltinnhold. I vanlig sjøvann dør parasitten raskt. Laks og sjøørret som befinner seg i sjøen er således ikke infisert med parasitten.

Gyrodactylus salaris spiser av laksungenes hud. Dette medfører sårskader, og laksungene får problemer med væskebalansen. Problemene kan forsterkes ved at bakterier og sopp setter seg i sårene. Parasitten formerer seg svært raskt i et vassdrag. Parasitten føder levende unger, og ungen er "gravid" lenge før den selv er født. Det er funnet mer enn 10 000 parasitter på en laksunge. Et stort antall parasitter fører til at laksungene gradvis svekkes og dør. Parasitten kan også feste seg til voksen laks som kommer opp i en elv for å gyte. Den voksne laksen bidrar dermed til å spre parasitten i vassdraget.

Gyrodactylus salaris kan i tillegg leve og formere seg på regnbueørret og sjørøye, og det er påvist at arter som ørret, harr og stingsild kan være bærer av parasitten i kortere tid. 

Hvilken effekt har gyrodactylus salaris på fiskebestanden?

Den nordatlantiske laksen er svært følsom for G. salaris. Med få unntak vil over 90% av laksungene i et vassdrag dø etter at parasitten introduseres. Etter få år vil dermed antall voksen laks bli dramatisk redusert, og den lokalt tilpassede laksestammen vil være truet med utryddelse.

Selv om andre fiskearter kan være bærer av parasitten, er det bare hos laksunger det er påvist dødelighet på grunn av G. salaris.​

Status i Norge

I alt 46 vassdrag har vært eller er infisert av G.salaris. Gjennom vellykkede behandlinger har man bekjempet parasitten ved bruk av kjemiske behandlinger og fysiske sperrer. I 2019 ble både Vesfna, Rauma og Lærdalsvassdraget friskmeldt. Dette innebar at bekjempelsesarbeidet har tatt betydelige skritt i retning av å utrydde denne parasitten fra norske vassdrag.

Status i dag er at det er gjennomført tiltak i Skibotn og Ranavassdraget, fiskesperre er bygd i Driva, og det utredes mulige tiltak i Drammensregionen.​

Vil ikke laksestammen utvikle motstandsdyktighet?

Den atlantiske laksen har liten motstandsdyktighet mot parasitten. Det er også usikkert om den atlantiske laksen kan utvikle motstandsdyktighet på sikt. Erfaring fra smittede vassdrag viser at laksestammen blir sterkt redusert bare 3-4 år etter smitte. Det er ikke påvist utvikling av motstandskraft hos smittet fisk i Norge i løpet av de ca. 30 år som parasitten har vært i landet. Forskere har antydet at det kan ta flere hundre år før motstandsdyktighet eventuelt blir utviklet. ​

Tiltak

Bekjempelsesarbeidet bygger på en handlingsplan utarbeidet av Miljødirektoratet og Mattilsynet. Planen inkluderer også en konkret tiltaksplan og en prioriteringsrekkefølge for behandling av infiserte vassdrag.

Bekjempelsesstrategien har basert seg på

1. videreutvikling og gjennomføring av kjemiske behandlinger
2. bygging av fiskesperrer
3. utvikling av alternative kjemiske metoder for bekjempelse av parasitten

Dette har vært lagt til grunn for arbeidet som er gjennomført de senere årene.​