Kalking av vann og vassdrag

Fortsatt behov

• Berggrunn og jordsmonn i de forsurede områdene våre er av en slik art at det vil ta lang tid å bygge opp tilstrekkelig bufferevne slik at forsuringsskadene opphører. Særlig i fylker fra Telemark og vestover er utfordringene fortsatt svært store, men også i områder øst for Telemark er det fortsatt utfordringer i mange innlandsfisklokaliteter. Kalking i forsurede områder er derfor fortsatt ett av de viktigste miljøtiltakene i Norge.

• Det eneste som hjelper på lang sikt er reduksjon i forsurende utslipp. Mye godt er oppnådd gjennom internasjonale avtaler om reduksjon i svovel- og nitrogenutslipp.

Kalking hjelper

• Kalkingen er til stor nytte for restaurering av norsk natur, og virksomheten har stor samfunnsøkonomisk betydning.

• 12 unike laksebestander er sikret fra utdøing og ytterlige 10 er reetablert som følge av kalking i elvene. Mer enn 2.500 bestander av innlandsfisk er reddet som følge av det samme.

• I dag tas ca hver femte laks i kalkede vassdrag. Virksomheten har følgelig resultert i at vi har tatt vare på naturmangfoldet i kalkede vassdrag, samtidig som befolkningen har gode friluftstilbud i områder som ellers hadde hatt sterkt forringet naturkvalitet.

Sårbar virksomhet

• Gjennom flere år har forvaltningen i samarbeid med forskningsmiljøene bidratt til å optimalisere kalkingsvirksomheten for å utnytte kalkingsmidlene best mulig. I tillegg kalkes langt fra alle de lokaliteter hvor det er behov. Det er fortsatt behov for å utvide virksomheten og starte opp kalking i nye vassdrag. Eventuelle kutt i bevilgningene til kalkingsvirksomheten vil derfor få negative effekter på norsk natur og være samfunnsøkonomisk negativt.​