Kvalitetsnorm for villaks

Normen er et klassifiseringssystem som gir muligheter for å si noe om en laksebestand er i svært god, god moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand.

For at en laksebestand skal nå målene i kvalitetsnormen, må den ikke være betydelig genetisk påvirket, den må nå gytebestandsmålet for bestanden og den må produsere et normalt høstbart overskudd. Det er altså bestandens størrelse og genetiske integritet som vurderes når bestandene skal klassifiseres. Når det gjelder forholdet til påvirkning på de ville laksebestandene fra oppdrettsvirksomheten, så påvirker lakselusa bestandsstørrelsen, mens rømming vil påvirke den genetiske integriteten.

Det er utviklet modeller for hvert enkelt vassdrag som sier noe om hva som må være av gytende hunnlaks ved gytetiden for å sikre maksimal produksjon av smolt i vassdraget, det såkalte gytebestandsmålet. Det høstbare overskuddet utgjøres av hva som kan høstes av den delen av bestanden som ligger over gytebestandsmålet.

For å bli klassifisert som svært god når det gjelder det høstbare overskuddet, må det høstbare overskuddet være minst 90 % av det normale. Tilsvarende krever oppnåelse av god status et overskudd over 80 % av normalt høstbart overskudd. Kvalitetsnormen skiller ikke på årsaken til at et vassdrag får redusert kvalitet. Årsakene kan være relatert til oppdrettsnæringen, overbeskatning eller andre påvirkningsfaktorer.

Det er den dårligste klassifiseringen av de to delnormene som er avgjør hvordan kvaliteten for bestanden blir. For å nå målet i henhold til kvalitetsnormen, må den samlede klassifiseringen for bestanden vise god eller svært god kvalitet

Kvalitetsnormen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning av villaksen.

Høsten 2019 oversendte Miljødirektoratet et forslag tiltaksplan for de 81 vassdragene som ikke nådde minst god kvalitet etter den første klassifiseringen etter kvalitetsnormen.

Det er Vitenskapelig råd for lakseforvaltning som klassifiserer og overvåker bestandene og vurdere hvilke faktorer som påvirker kvaliteten for den enkelte laksebestanden.

Erfaringer så langt har vist at kvalitetsnormen fungerer etter intensjonene, og gir et godt bilde over tilstanden og eventuelle utfordringer for laksebestandene for de vassdragene som er klassifisert etter normen.

Det er viktig å merke seg at kvalitetsnormens farger ikke tilsvarer den samme fargebruken i trafikklyssystemet for styring av produksjon og vekst i oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringens trafikklyssystem aksepterer inntil 30 % dødelighet forårsaket av lakselus alene før myndighetene skal gjøre vurderinger om produksjonen skal tas ned. NJFF har ved en rekke anledninger påpekt utfordringene ved manglende samsvar mellom de to systemene og at trafikklyssystemet så langt kun baseres som en miljøfaktor som er lakselus.​