Lakselus

Dette er lakselus

Lakselus er en parasitt som lever av slim, hud og blod fra laksefiskene laks, sjøørret og sjørøye. Lakselusa lever bare så lenge vertsfisken er i saltvann, og i det marine miljøet er lakselusa blant de naturlige bestandsregulerende faktorene for villfisk.

Etter at eggene klekker begynner lusa sitt liv som små larver i de frie vannmassene. Etter et par uker er de klare for å finne en vert, og haker seg fast i laksefisk som svømmer forbi. Der går lakselusa i gang med å gnage i seg hud. Etter 1-3 uker er de kjønnsmodne. Lusa begynner da å produsere egg som gir nye larver på jakt etter en vert​​​.

Lakselus er blitt en dødelig trussel for fiskebestandene

P.g.a oppdrettsnæringens kraftige vekst har lakselus blitt et stort problem for villfisken. Normalt smittes lakse- og sjøørretungene av lus som ca 0,5 millioner voksen villlaks har med seg inn til kysten om våren. Nå smittes de av lus fra om lag 400 millioner oppdrettslaks i tillegg. Dette gir dødelige, negative effekter på mange bestander av vill laksefisk.

Sårene lakselusa lager gjør fiskene mer sårbare overfor infeksjoner, og kan også gi alvorlige problemer med saltbalansen i kroppen. Regionalt er lakselusa nå blitt et stort problem for utvandrende laksesmolt og sjøørret på sommerbeite i fjordene. Så lite som 5 lakselus er skadelig for laksesmolt og sjøørretunger. 

Behandling

For å holde bestanden av lus i oppdrettsanlegg nede, er oppdrettsindustrien helt avhengig av kjemisk behandling. Noen preparater tilsettes fôret og andre tilføres direkte i vannet.

Det skal i dag behandles mot lakselus slik at det aldri blir mer enn 0,5 voksne hunnlus i snitt per fisk. I tillegg gjennomføres det synkroniserte avlusninger i en del regioner for å senke det samlede lusetrykket i de perioder der smolten fra villaksen vandrer ut gjennom fjordene.

0,5 lus pr. fisk høres lite, men dette tallet må multipliseres med antall oppdrettsfisk (400 millioner) for å gi det reelle antallet lakselus som utgjør smittepresset mot villfisken. Dette gjør at det i mange områder er mer lus enn det bestander av vill laks, sjøørret og sjørøye kan leve med på lang sikt.

Til tross for stopp i konsesjonstildelingen har oppdrettsindustrien økt sin produksjon med over 40 % siden 2009.  Uten betydelig endring i dagens strategi for lakselusbekjempelse vil dette føre til stadig økt produksjon av lakselus i årene som kommer, noe som er dårlig nytt for villfisken.

Utfordringer mht resistens

Det er svært bekymringsfullt at lakselusa i stadig flere anlegg viser økt motstand, endog resistens, mot de mest brukte lusepreparatene.  Multiresistens er for lengst påvist. Dette er svært kritisk! Det fører til et økende og vanskeligere kontrollerbart luseproblem for både villfisk og oppdrettsfisk.  Dersom dette får utvikle seg kan i verste fall bekjempelsesmidlene miste sin virkning overalt.​

Tiltak

For å unngå at situasjonen kommer mer ut av kontroll en den er i dag, må flere tiltak iverksettes:

• Fortsatt stans i vekst i oppdrettsvirksomheten til luseproblemet er under kontroll.
• Lukkede oppdrettsanlegg, der vannet kan beskyttes mot lus må tas i bruk.
• Det må innføres strengere myndighetskontroll for å avdekke manglende lusekontroll blant oppdrettsaktørene
• De pålagte regionale avlusinger vinter/vår må fortsette.
• Det må utarbeides en ny og bedre handlingsplan mot  lakselus.
• Det må avsettes midler til forsking på utvikling av vaksiner - per dato minimum 20 mill per år.
• En obligatorisk miljøavgift for oppdrettsnæringen må også kunne brukes til lakselustiltak, slik at hele næringen bidrar til å redde den villaksen og sjøørreten de setter i fare.​​