Befaring og analyse – hvordan bli en bekkebefarer
I den forrige artikkelen gikk vi igjennom litt planlegging, lover og regler. I denne skal vi sette et lite søkelys på det vi kan kalle for en behovsanalyse. Tips og triks som gjør kartleggingen av bekken så effektiv og nyttig som mulig.
Publisert: 31. august 2023 kl. 07.06
Sist oppdatert: 31. august 2023 kl. 07.17
Bekkerestaurering handler i stor grad om å gjenskape naturlige forhold i vassdraget som har blitt ødelagt eller forringet av menneskelige inngrep. Restaurere leveområder eller habitatforbedring som det også kalles. En sjøørret skal ikke bare formere seg i bekken, yngelen skal overleve der i flere år. For å sikre gode vilkår for oppvekst må vi altså ha robuste og naturlige leveområder, et rikt biologisk mangfold og god vannkvalitet. Det er med andre ord ikke nødvendig å gjenskape perfekte gyteforhold om yngelen mangler skjul eller mat. Hele poenget med en god befaring er å få kartlagt «flaskehalsene» i bekken, hva slags leveområder er det fisken og mangfoldet mangler er viktige spørsmål å få besvart. Ved siden av å få kartlagt riktig tiltak vil en befaring med et helhetlig bilde og gi et svar på prioriteringsrekkefølge på nødvendige tiltak.
Et eksempel er forholdet mellom gyteforhold og oppvekstområder. Man bør gjenskape leveområder som kulper, skjuleplasser, etablere naturtypisk elvemorfologi og kantvegetasjon før man etablerer eller reparerer gyteplassene. Riktig prioritering rekkefølge på tiltakene er selve grunnlaget for et vellykket restaureringsprosjekt.
Norske lakseelver sin håndbok for mer liv i elva er en flott publikasjon om dette viktige temaet. Videre i denne artikkelen skal vi ta med noen utdrag og bilder fra nevnte håndbok.
Befaring
For å fremskaffe et helhetlig bilde er det ofte nødvendig å befare hele bekkens lengde. I det minste hele området som har utfordringer. Det kan kanskje virke som unødvendig å befare «friske» områder, men for å få frem et bilde av helheten er disse friske områdene viktig å få ned på papiret. Det å befare i seg selv er relativt enkelt, det som kan være litt mer vanskelig er å identifisere utfordringene. Skal man befare så bør man med andre ord ha med seg en person med erfaring.
Så hva skal man se etter når man befarer? Skjema under gir et bilde over typiske utfordringer og mangler. Skjemaet har også kategorisert tiltakene etter ressursbehov og gjennomføring.
Et lite utdrag fra Håndbok for mer liv i elva;
Gjenåpning av bekker og elver
- Mange bekker og små elver er lagt i rør eller kanalisert, ofte med økt effektivitet i landbruket som hovedmål. Hensikten med å gjenåpne bekkene er å gjenskape vassdragets naturlighet – både hvor vassdraget går, men også for å få tilbake kantvegetasjonen. Dette gir større leveområder for fisk, mer pollinering og annet liv.
Bevare og reetablere kantvegetasjon
- Kantvegetasjonen bidrar til naturmangfoldet langs og i vassdragene våre. Der det mangler en god vegetasjonssone mot vassdraget, er det å plante, eller legge til rette for at plantene kommer tilbake på egenhånd, kanskje det billigste og blant de mest effektive tiltakene du kan gjøre
Utlegging av trær og død ved
- Ofte er kilden til døde trær i vassdraget begrenset fordi kantvegetasjonen skjøttes og døende/døde trær ryddes vekk. Død ved i vassdraget er viktig fordi den både skaper skjul for fisk og påvirker strøm- og substratmangfoldet i vassdraget. I tillegg er død ved, greiner og løv viktig næringsgrunnlag for bunndyr og insekter og dermed sikres også fiskens mattilgang.
Utlegging av gytegrus
- En hunnfisk som gjør seg klar for gyting er ute etter to ting – ja, ut over den beste maken da selvsagt – egnet gytegrus og rett vannhastighet.
Det som påvirker valg og egnethet av et gyteområde, er sammensetning av grus og stein (elvebunnens sammensetning), vannhastighet og helningen på elvebunnen. Skal man legge ut grus, må gyteområdet etableres i områder som ikke tørr- legges etter gytetidspunkt.
Hvordan skal jeg få samlet inn all nødvendig data fra befaringen?
Når man har fått litt kunnskap om leveområder, behov og hva man skal se etter er det tid for befaring. Et godt tips her er å notere mer en man tror er nødvendig. Ta mange bilder, helst med en beskrivelse som viser hvor i bekken bildene er tatt. Det å samle inn data kan gjøres på mange forskjellige måter. Det beste for mange å tegne rett på et kartutsnitt. Norgeskart er en fin tjeneste der utskrift av kart er gjort enkelt. Velg A4, målestokk 1:2500 til 1:5000. Tegn og noter direkte på kartet du har skrevet ut.
Det er ingen fast oppskrift å følge. Det viktigste med innsamlingen er å samle inn data som er leselig og forståelig av andre. Fremskaffe et oversiktlig bilde av bekk, elv eller problemstilling.
Et annet eksempel er å bruke tabeller eller lister som forenkler skrivingen. I utskriften kan man altså forenkle det hele ved å bruke tabeller som de vist nedenfor, henholdsvis Klassifisering av elvebunn og Dekningsgrad av kantvegetasjon. I utskriften kan man da feks skrive K2 som viser til Klassifisering av elvebunn kategori 2 eller D4 som viser til Dekningsgrad av kantvegetasjon kategori 4.
Poenget med denne artikkelen er å gi en liten innføring i temaet befaring og analyse. Om ikke så lenge vil vi i NJFF sjøørretriket publisere en komplett guide til fri bruk for alle som har et ønske om å bidra. I denne guiden skal du finne det du trenger av verktøy for å bli en god bekkebefarer.
Overskrift i del tre som kommer neste uke er: Tiltak for å forbedre eller gjenskape leveområder.