Hvordan restaurere sjøørretbekker

Hva bør foreningene tenke på, og hva skal til for å lykkes?

• • Bruk litt tid på å finne den riktige bekken. Kartlegg potensialet og velg en bekk i startfasen som en har stor mulighet for å få til tiltak i samarbeid med grunneier. 
  • Finne ildsjelen(e) og de som kan organisere og drive fram prosjektet. Målet bør være å etablere en gruppe lokalt som tar eierskap til bekken og tar vare på den, som liker dette og får gjennomført tiltakene, Husk det skal være gøy og det er veldig tilfredsstillende når man får det til.
  • Kartlegg hvilke tiltak som må gjennomføres, hva er flaskehalsen? Still de rette spørsmålene: start med fiskepassasje og vandringshinder, er har sjøørreten god adkomst fra sjø er det større hindre som må utbedres for det tilstrekkelig med skjul i bekken? Mangler bekken gyteområder eller kantvegetasjon? 
  • Vær profesjonelle, vurder om en skal trekke inn konsulenter med erfaring for å planlegge og gjennomføre de riktige tiltakene. Elfiske av bekken før tiltak kan være nyttig for å vurdere tilstanden. Og evaluere effekten av tiltaket i etterkant.
  • Samarbeid er en nøkkelfaktor for suksess. Få tillatelse fra grunneier og etabler et godt samarbeide med ulike aktører. Sjøørretprosjektet Rogaland har fått kommunene involvert og dette er viktig for å få tillatelse, finansiering og hjelp til gjennomføring. Etabler samarbeid/dialog med fiskeforvalter hos statsforvalteren og Vannområdekoordinatorene har vært kritisk for suksessen til Sjøørretprosjektet. Det er en styrke at tiltakene i sjøørretbekkene er en del av prioriteringen i vannregionområdet og dere får hjelp til kartlegging og finansiering samt løyver og tillatelser. 
  • Finansiering er viktig 15.01 er nøkkeldatoen for å søke om fiskefondsmidler og midler til habitattiltak. Men det er lov til å være kreativ det er flere kilder til finansiering. 
  • Restaurering av sjøørretbekk er og et flott tiltak i lokalforeningen der en kan skape aktiviteter der barn og ungdom, skoleklasse kan involveres med f.eks utlegg av gytegrus, rydding av plast/søppel og planting av kantvegetasjon. Et viktig tidspunkt er høsten da kan en enkel økt med bruk av lys i bekken kan vise om det er gytende aure i bekken og eller måle effekten i etterkant. 
  • Legg og litt energi i oppfølgingen etter tiltak, dokumenter hva dere har gjort, mål effekten og kommunisere resultater til forvaltning, ta med lokalpresse i gjennomføringen og få politisk oppmerksomhet. Skap positiv energi rundt saken da blir det og lettere å få gjennomført neste tiltak og sikre videre finansiering og engasjement.

Sjøørretprosjektet i Rogaland har nå gjennomført tiltak i over 80 sjøørretbekker i Rogaland i perioden 2019-2022 og aktivitetsnivået er høyt. Det som vi vil fremheve av resultater for 2022 er: 

• • • Vi har fått gjennomført tiltak i sjøørretbekker i samtlige kommuner i Rogaland i 2022 og fått etablert mange aktive grupper som gjør tiltak i bekkene med blant annet oppstart på Jæren og i Egersund, Karmøy, Haugesund, Vindafjord og Suldal. Dette er et viktig kriteria for suksess: få lokale grupper opp og gå, få ildsjelene lokalt til å gjennomføre tiltak  og få eierskap til bekkene.  
    • Vil og fremheve det gode samarbeidet vi har fått til med de ulike kommunene i Rogaland og dette er viktig for få tillatelser, kommunene bidrar og med finansiering og hjelp i planlegging og gjennomføring av tiltak. Det har vært høyt aktivitetsnivå i 2022 spesielt i Hå, Suldal, Stavanger, Karmøy, Klepp, Vindafjord og Egersund kommuner. Et eksempel å trekke frem er i Stavanger Kommune der vi har fått en tiltaksplan for alle bekkene i kommunen med finansiering fra politikerne i en periode over flere år. 
    • Prosjektet har hatt økt fokus på reetablering av kantvegetasjon og nå kommer det resultatene gradvis. Det er plantet mer enn 7500 trær langs bekkene og her har flere av kommunene bidratt og gjort en flott innsats. 
    • Et annet fokusområde er å utbedre fjerne vandringshinder og åpne bekkelukninger og dette er noe av det mest krevende å få til og kanskje det vi er mest fornøyde med og prosjektet har fått utbedret mange temporære og permanente vandringhindre.  Og de første bekkelukningen er nå begynt å åpnes, med flere som kommer i 2022 
    • Fleksiterskler – Vi har montert fleksiterskler i 4 bekker i samarbeid med Sweco ved Thomas Ruud. Dette er spennende teknologi og vi har montert disse i rør/kulverter med lengder fra 18-150 meter lengde og med ulik gradient utfordringer. Blir spennende å se effekten av disse tiltakene. Vi vil fortsette å installere dette systemet i flere rør og forlenge anadrom strekning i mange vassdrag på Jæren og Ryfylke i 2023. Anbefaler de som er interessert i å prøve dette å ta kontakt med Thomas Ruud, 
    • Vi jobber i flere store prosjekt som er finasiert av bl.a NVE og ferdigstilte Storåna, Kvernbekken, Skodaheikanalen, Dalebekken i 2022 arbeidet i Møllebekken fortsetter i 2023. Tiltakene i disse større prosejktene går over flere år og det vil bli flere faser videre i disse viktige gytebekkene fremover.
    • Spesielt for 2022 var vi startet og opp med flere tiltak i mange små gytebekker – utrolig hvor stort potensiale de er i disse og de er mange. 
    • Kartleggingen av bekkene fortsatte med konsulent i 2022 med kartlegging av sidebekker i Bjerkreimselva og 6 viktige gytebekker på Nord og Sør-Jæren. Vil og fremheve Trond Austerheim i BJFF som har grovkartlagt en serie med gytebekker i Bjerkreimelva og identifisert over 30 km med bekker i vassdraget som har sjøaure og laks. Denne kartleggingen fortsetter i 2023 i vassdraget. 
    • Dessverre spres det fremmede arter i Rogaland og vi har startet uttak/tynning av gjedde, sørv og suter i Storåna vassdraget i Sandnes. Dette er en viktig laks og sjøørret vassdrag og anadrom lengde er 14 kilometer. I oktober – desember 2022 tok vi ut 200 gjedder med ruser og elfiske 
    • Planene for 2023 er ambisiøse og vi har høyt aktivitetsnivå og mange spennende prosjekt tiltak på gang følg oss på Facebook: Sjøørretprosjektet Rogaland.