Generell økologi

Fisk lever i ulike habitater, fra ferskvann (elver, innsjøer) til saltvann (fjorder, kystområder og åpent hav). Hvilke habitat hver enkelt art og individ foretrekker, avhenger av livsstrategi og preferanser. Noen arter er generalister og kan leve og oppholde seg i en rekke ulike habitater og miljøer, mens andre arter har små nisjer og trives kun under spesifikke forhold.

Fisk har en variert diett som strekker seg fra plankton, insekter, fisk, krepsdyr og bentiske organismer. For eksempel spiser torsken primært småfisk som lodde og sild, mens ørret i ferskvann ofte spiser insekter og krepsdyr. Dietten kan også endres i løpet av fiskens livsløp. Fisk som spiser annen fisk kaller vi en «predator», og ofte går større individer over på fiskediett, mens yngel spiser insekter. Når fisken går over på fiskediett, øker ofte veksten markant.

Fisk inngår i komplekse næringskjeder hvor de både er rovdyr og byttedyr. Konkurranse om ressurser kan forekomme mellom arter, mens noen fiskearter lever i symbiose med andre organismer. Fiskens atferd og tilgjengeligheten av mat påvirkes av sesongmessige endringer i temperatur, lys og strømforhold. Mange fiskearter har sesongbaserte vandringer for å optimalisere forholdene for fødeinntak og reproduksjon.

Fisk har ulike reproduksjonsstrategier. Laks og sjøørret er anadrome fiskearter, og vandrer fra havet til ferskvann for å gyte når de er voksne og kjønnsmodne. Andre arter, som torsk, gyter pelagisk i havet og eggene/larvene driver med strømmen før de etablerer seg på grunt vann.

Intraspesifikk konkurranse oppstår når individer av samme art konkurrerer om begrensede ressurser som mat, rom, eller gyteplasser. Dette kan føre til individer må dele ressursene, noe som kan resultere i mindre mat tilgjengelig per individ og dermed lavere vekst- og reproduksjonsrater. Mange fisk etablerer og forsvarer territorier for å sikre tilgang til nødvendige ressurser. For eksempel kan laks forsvare gyteområder mot andre laks. Sosiale hierarkier kan oppstå, hvor dominante individer har bedre tilgang til ressurser enn underordnede individer.

Interspesifikk konkurranse skjer mellom forskjellige arter som konkurrerer om de samme ressursene i et økosystem. Dette kan resultere i at arter kan utvikle seg til å utnytte ulike ressurser eller habitater for å redusere konkurranse. For eksempel kan en art spise bunndyr mens en annen art spiser plankton. En art kan dominere en ressurs så mye at den utkonkurrerer og fortrenger en annen art fra området. Dette kan føre til lokal utryddelse av den tapende arten. Arter kan utvikle forskjellige tilpasninger for å forbedre sin konkurranseevne, som spesialisering i kosthold eller endring i atferd.

Predasjon innebærer at en art (predator) spiser en annen art (bytte). Predasjon regulerer byttepopulasjoner og kan forhindre overbefolkning, som i sin tur kan føre til ressursmangel. Byttefisk kan utvikle atferdsstrategier for å unngå predasjon, som å skjule seg i struktur, svømme i stimer, eller være aktiv på forskjellige tider av døgnet. Predasjon påvirker hele næringskjeden, da endringer i predator- eller byttepopulasjoner kan ha kaskadeeffekter gjennom økosystemet. I et innsjøøkosystem, kan større rovfisk som gjedde jakte på mindre fisk som mort, som igjen jakter på insekter og zooplankton. Balansen mellom disse interaksjonene er avgjørende for et robust økosystem. Forsvinner predatorene, kan det bli en overvekt av karpefisk med et eutrofieringsproblem og algeoppblomstringer som resultat.