Forvaltningsstrategier

Kvoter: Fastsetter grenser for hvor mange fisk hver fisker kan ta med seg per dag, sesong eller år.

Minstemål og maksmål: Angi minste og største tillatte størrelse på fisk som kan beholdes for å beskytte både unge og store individer som er viktig for reproduksjonen.

Sesongbaserte restriksjoner: Innføre fiskeforbud i bestemte perioder, som under gytesesongen, for å beskytte fiskebestandene i kritiske perioder

Legge til rette for at sportsfiskere kjøper fiskekort for å få lov til å fiske, noe som bidrar til å finansiere forvaltningsarbeid og gir innsikt i omfanget av fisket.

Bevaring av gyte- og oppvekstområder: Beskytte viktige habitater som gyteplasser, oppvekstområder, og vegetasjonsbelter.

Restaureringstiltak: Gjennomføre prosjekter for å restaurere forringende habitater, for eksempel ved å fjerne vandringshindre, eller plante vegetasjon langs vassdrag.

Informasjon: Spre informasjon om et bærekraftig sportsfiske og lokale fiskeregler til sportsfiskere gjennom brosjyrer, skilt, og sosiale medier.

Opplæring: Tilby kurs og opplæring for sportsfiskere.

Populasjonsstudier: Gjennomføre studier og overvåking av fiskebestander for å få data om bestandens størrelse, helse, og utvikling.

Fangstrapportering: Kreve at fiskere rapporterer fangsten sin for å gi data til forvaltningen om fisketrykk, størrelse på fangede individer, antall og fangst sett mot innsats.

Involvering av lokalsamfunn: Involvere lokale fiskere, grunneiere, og andre interessenter i forvaltningsprosesser for å sikre bred støtte og etterlevelse av regler.

I noen av de store innsjøene i Norge, som Mjøsa, Randsfjorden, Tyrifjorden, gjelder begrepene "tålt fiske" og "fritt fiske." Dette er hva det betyr:

1. Fritt fiske: Dette innebærer at alle har rett til å fiske i de aktuelle innsjøene, uten at det kreves spesiell tillatelse eller fiskekort. Fritt fiske gjelder i de store innsjøene, og har en lang tradisjon i Norge. Denne retten gjelder særlig for bruk av enkle redskaper, som håndsnøre og stangfiske. Poenget er å gjøre det mulig for allmennheten å fiske, uten å måtte betale for fiskekort.
    
2. Tålt fiske: I enkelte tilfeller er det en praksis for «tålt fiske» i private fiskevann eller innsjøer hvor det ellers er eiendomsbestemte rettigheter. Det betyr at grunneier tolererer at folk fisker uten å aktivt håndheve dette, selv om det strengt tatt er en privat fiskerett. Dette kan variere, og det er ofte grunneiers avgjørelse om de ønsker å tillate det, enten for enkelhetens skyld eller for å opprettholde en viss tradisjon for allmennhetens tilgang.

I de store innsjøene med fritt fiske er det likevel ofte satt opp med andre fiskereguleringer og sesongbestemmelser.

Minstemål er den minste tillatte lengden en fisk må ha for å kunne beholdes, og måles i centimeter. Fisken må være over denne størrelsen for at den kan tas med hjem. Hensikten med minstemål er å beskytte ungfisk som ennå ikke har rukket å bli kjønnsmoden. Ved å sikre at fisken får mulighet til å reprodusere minst en gang, sørger man for at man kan høste av et overskudd. Hvis en fisk er under minstemålet, må den slippes tilbake i vannet på en skånsom måte.

Maksmål er den største tillatte lengden en fisk kan ha for å kunne beholdes. Fisken må være under denne størrelsen for at den kan tas med hjem.

Hensikten med maksmål er å beskytte større og eldre fisk som har stor betydning for reproduksjon og genetisk mangfold i bestanden. Store fisk har høyere reproduksjonskapasitet, og kan bidra til å produsere avkom med bedre overlevelse. Hvis en fisk er over maksmålet, må den slippes tilbake i vannet. Dette bidrar til å opprettholde en sunn og produktiv bestand.

Bruk av både minstemål og maksmål sikrer at både unge og store fisk beskyttes. Dette gir en mer balansert alders- og størrelsesfordeling i bestanden, noe som er viktig for økosystemets resistens ovenfor ulike endringer i miljøet.

En oversikt over sentrale minste- og maksmålene for fiske i sjøen i Norge finner du her.