Arealinngrep

Habitatfragmentering:

• Etablering av vannkraftanlegg kan føre til fragmentering av elver og innsjøer, noe som begrenser fiskens mulighet til å vandre mellom gyte-, oppvekst- og næringsområder. Dette er spesielt kritisk for anadrome arter som laks og sjøørret, som vandrer mellom ferskvann og saltvann og katadrome arter som ål.

Endring i vannføring:

• Regulering av vannføring kan føre til endrede strømforhold og vannstandsvariasjoner, ofte over kort tid. For eksempel kan redusert vannføring i gytesesongen gjøre det vanskelig for fisk å nå gyteområdene, mens plutselige flomutslipp kan skylle bort egg og yngel. I verste fall kan raske vannføringsendringer også føre til stranding av fisk.

Vannkvalitet:

• Oppdemning kan føre til vannkvalitetsendringer, inkludert økt sedimentering og endrede temperaturforhold. Dette kan påvirke både fisk og de akvatiske insektene de lever av.

Jordbruk, boligområder og industri kan føre til tap av viktige våtmarksområder og elvehabitater. Våtmarker er ofte næringsrike og artsrike, og er viktige oppvekstområder for mange fiskearter.

Utbygging langs kysten, inkludert havneanlegg og annen infrastruktur, kan ødelegge viktige kysthabitater som ålegrassenger og tareskoger. Disse områdene er viktige for mange fiskearter som bruker disse som yngle- og oppvekstområder.

Avrenning fra jordbruk kan føre til økt tilførsel av næringsstoffer som nitrogen og fosfor til vann og vassdrag, noe som kan føre til eutrofiering og redusert oksygennivå med påfølgende fiskedød i verste scenario.

Industriell aktivitet kan føre til utslipp av tungmetaller og kjemikalier i vannet, som kan akkumulere i fisk og påvirke helse og reproduksjon. Har fisken høye konsentrasjoner av f.eks kvikksølv, kan dette også være skadelig for mennesker ved konsum over tid.

Vei- og jernbanearbeid kan føre til fysiske blokader i elver og bekker, noe som kan hindre fiskens fra å bevege seg mellom ulike leveområder.

Effektene av nedbygging av natur, vannkraft og annen infrastruktur er ofte kumulative og kan ha betydelige langsiktige konsekvenser for fiskersamfunn. Tap og fragmentering av habitater, endringer i vannkvalitet og vannføring, samt økt forurensning, kan alle føre til redusert biologisk mangfold og svekkede fiskebestander. For å minimere de negative effektene, er det viktig med god planlegging og forvaltning. Dette kan gjøres gjennom å bevare viktige habitater, etablere fiskepassasjer og ha kontinuerlig overvåking av de samlede miljøpåvirkningene som følge av et tiltak.