Leveområder

Fiskens leveområder kan deles inn i ulike soner, og menneskelig påvirkning har ulike effekter på disse, avhengig av hvor fisken befinner seg. Det krever bærekraftig forvaltning for å sikre sunne bestander og intakte økosystemer.

Publisert: 11. november 2024 kl. 08.17

Sist oppdatert: 13. november 2024 kl. 08.40

Påvirkning: Oppdemming av elver, vannkraftverk, forurensning, og endringer i vannføring påvirker fiskenes migrasjon, næringssøk og gyteområder. Spesielt laksefisk som laks og ørret er avhengig av frie vannveier for å gjennomføre sin livssyklus.

Konsekvens: Reduserte bestander, endringer i artssammensetning, og tap av viktige gyteområder.

 

Påvirkning: Forurensning fra landbruk, industri, og kloakk fører til eutrofiering, mens overfiske og habitatødeleggelse (f.eks. tråling som skader havbunnen) påvirker bestandene. Utbygging av infrastruktur som havner og byer fortrenger kystnære leveområder.

Konsekvens: Reduksjon i fiskebestander og tap av biologisk mangfold. Noen arter mister viktige områder som yngleplasser.

 

 

Påvirkning: Overfiske er en av de største truslene mot marine økosystemer, i tillegg til klimaendringer som fører til oppvarming av havet og forsuring. Havbruk kan også påvirke det ville fiskelivet, spesielt gjennom rømninger og sykdommer.

Konsekvens: Reduksjon i fiskebestander, endringer i økosystembalanser, og forringelse av marine habitater som korallrev og tareskoger.

 

 

Påvirkning: Disse områdene påvirkes både av endringer i ferskvannstilførsel og havnivåstigning, samt forurensning fra nærliggende landbruk og urbanisering. Fisker som lever her er særlig utsatt for habitatødeleggelse.

Konsekvens: Redusert tilpasningsevne for arter som er avhengig av disse overgangssonene, som sjøørret.