Viltforvaltning

I Norge er naturforvaltning rettet mot bærekraftig forvaltning av naturlig forekommende arter i naturlige bestander. Dette preger også det moderne viltstellet. 

Naturlige økosystemer fungerer uten behov for menneskelige hjelpetiltak. Viltstell er aktiv manipulering av naturen med det formål å minske eller øke bestand eller avkastning av en eller flere viltarter.

Hvorfor drive viltstell​

Størst effekt har slike tiltak når de rettes mot minimumsfaktorer for de aktuelle artene. For å oppnå den ønskede effekten kreves god artskunnskap og bred innsikt i økologi og populasjonsdynamikk. 

Blant jegere fokuseres det ofte på å øke avkastning hos jaktbare arter. Tiltak kan også iverksettes for å hjelpe truete arter eller arter man har spesiell interesser for, eller for å motvirke skader eller konflikter i områder med tette viltstammer. 

Viltstellstiltak er derfor ofte mottiltak mot negative menneskelig inngrep. Viltstell er også viktig fordi aktiviteten skaper miljø, engasjement og økt kunnskap.

Vilttiltak må baseres på kunnskap og ikke på tro.

Ulike typer tiltak

Innsatsen kan rettes mot bestandstiltak, som omfatter alle måter vi direkte prøver å øke eller minske antall individer av en gitt art på. 

Bestandsmessige tiltak gir i regel kortvarig resultater.

Vi kan også drive biotoptiltak, som har som mål å opprettholde eller forandre terrengets bæreevne for en eller flere arter. 

Biotopmessige tiltak gir i regel mer langvarige resultater.

Viltstellets fire faser

1. ​Registrering av symptomer, definere mål. 
2. Finne årsaker, utarbeide tiltaksplan 
3. Gjennomføre tiltak. 
4. Evaluere tiltaket.

Tilskuddsordninger for vilttiltak

Det tildeles sentrale midler som tilskudd til vilttiltak. Målet med tilskuddsordningen er å medvirke til en god viltforvaltning i kommunene. Ta kontakt med viltansvarlig i din kommune eller i fylkeskommunen.

NJFF har også egne stimuleringsmidler til vilttiltak.

For å kunne forvalte viltstammene bærekraftig, kan det være nødvendig å ha kjennskap til viltstammenes størrelse og sammensetning.

​I forvaltningen av elg, hjort og villrein foregår det rutinemessige registreringer og beregninger av bestandsstørrelser. Jegerne bidrar i vesentlig grad til denne kunnskapsbasen gjennom å rapportere "sett elg " og "sett hjort" i jaktperioden. I dag er det utenkelig at man kan være denne kunnskapen foruten. ​​​​​

Rovvilt​​

Våre bestander av store rovdyr er også grundig overvåket, og det nedlegges betydelige ressurser og innsats fra mange hold for å framskaffe et godt forvaltningsgrunnlag.  Her kommer mye av grunnlagsdataene fra jegere og andre naturbrukere. 

Dels i form av innmelding av tilfeldig registrerte spor og observasjoner av de ulike artene, men også gjennom særlige prosjekter hvor jegere blir oppfordret til å samle inn spesifisert materiale for å framskaffe ytterligere detaljkunnskap om populasjonene. 

I enkelte fylker gjennomføres det også rutinemessig bestandsregistrering av gaupe gjennom sporobservasjoner langs faste strekninger. ​

Taksering av hønsefugl​

I de seinere år er det også utviklet metoder som gjør det mulig å framskaffe data for bestandstetthet for ryper og skogsfugl. I mange områder er bestandsregistrering allerede tatt i bruk som en del av forvaltningen av disse artene. Dette vil gi et langt bedre grunnlag for riktig forvaltning av våre mest populære småviltarter. ​

Bli med på taksering​​​

Norges Jeger og Fiskerforbund kan tilby kurs i bestandstaksering av hønsefugl. Slike kurs arrangeres regionalt, og interesserte kan etterspørre tilbudet gjennom sine foreninger eller fylkeslag av NJFF.