Skytebaneplanlegging
Hvert år skal rundt 200 000 jegere ut på jakt. Halvparten av jegerne skal jakte storvilt, og må avlegge den årlige storviltprøven. Antallet jegere som i løpet av en sesong jakter småvilt, i hovedsak med hagle, er ca. 150 000.
Foreningene utdanner drøyt 10 000 nye jegere hvert år, og med smått og stort arrangerer de samme foreningene et firesifret antall skytestevner. Behovet for skytebaner til disse aktivitetene er åpenbart.
Skytebanesituasjonen i NJFF
Om lag 300 lokalforeninger eier eller disponerer en eller flere leirduebaner, og ca. 150 foreninger eier eller disponerer riflebane. For de som ikke eier sin egen bane, eksisterer det mange ulike leieavtaler, med ulik varighet og forskjellige betingelser og/eller begrensninger. Gode avtaler er viktig for forutsigbarhet, men endringer i bruk eller behov kan likevel medføre at nye regler og krav, spesielt knyttet til støy, gjøres gjeldende.
Ved bygging av nye anlegg er det i dag som oftest snakk om samlokalisering av anlegg. Gode samarbeidsavtaler, samt evne og vilje til samarbeid på tvers av foreninger/organisasjoner er avgjørende for godt fungerende skyteanlegg – uansett hvem som er eier og/eller leier av de ulike anleggsdelene.
Skytebaneutfordringer – eksisterende anlegg
- Støyproblemer/klager
- Begrensninger i skytetid/antall skudd pr. år
- Oppgradering/utvidelse av anlegg
Det er ikke noe fasitsvar på hva som kreves for å løse enhver situasjon. Tiltak/muligheter avhenger veldig ofte av lokale forhold knyttet til reguleringsplaner, støysoner, sikkerhetsmessige forhold/skytebaneinstruks, leieavtaler mv. Ved endring i bruk og ved oppgradering av anlegg, må en som hovedregel oppfylle dagens forskrifter/bestemmelser (støy, forurensning, Pbl. osv.). Ekstern kompetanse på relevante områder vil ofte være nødvendig.
Skytebaneutfordringer eller etablering av ny bane
- Oppstår problemer – ta tak i det så snart som mulig
- God kontakt med kommunen er som oftest essensielt for å oppnå gode prosesser
- Hent inn spesialistkompetanse om nødvendig – det lønner seg som regel i lengden
- Bruk litt tid på å lære om planprosesser, og få oversikt over det mest relevante lovverket – uten innsikt i prosessene blir det lett unødvendig frustrasjon over tregt byråkrati
- Vær innstilt på at ting tar tid. Det trenger ikke ta 30 år å bygge en skytebane, men det er sjelden gjort på tre måneder.
«Byråkrativeiviser»
En god oversikt over planprosesser er tilgjengelig på www.miljokommune.no, som er en veiviser i kommunal miljøforvaltning. I skytebanesammenheng er det spesielt nyttig å ha kjennskap til saksgangen ved behandling av reguleringsplaner.
Nettstedet gir også en god oversikt over kommunens oppgaver knyttet til jakt, fiske- og viltforvaltning.
Samarbeid med andre skytterorganisasjoner
For mange foreninger vil etablering av ny skytebane, eller videreutvikling av en eksisterende bane, innebære samarbeid med én eller flere andre skytterorganisasjoner. Det kan f.eks. være pistolklubber med tilknytning til Norges skytterforbund (NSF) www.skyting.no, eller skytterlag tilknyttet Det Frivillige Skyttervesen (DFS).
I anleggsspørsmål har forbundet tett kontakt med DFS, som har god kompetanse på dette området (DFS-skytterlag eier/drifter til sammen ca. 750 riflebaner). NJFF, DFS og NSF har felles interesse i at de respektive forbunds lokallag finner gode samarbeidsløsninger og kommer frem til omforente avtaler som regulerer rettigheter, plikter og bruk på felles anlegg.
DFS har mye nyttig skytebanemateriell på sine anleggssider. Sidene omhandler hovedsakelig riflebaner, men det er også mye materiell av generell karakter. (skytebaneinstruks, eksempler på reguleringsplaner, samarbeidsavtaler mm.)
Nyttige linker:
Regelverket for jaktskyting i NJFF. Foruten regler for gjennomføring av konkurranser i de ulike skytegrenene, inneholder regelverket beskrivelse av- og tekniske krav til skytebaneutforming:
Info om etablering av anlegg, spillemidler søknadsskjemaer
Våpenlov, våpenforskrift og Politidirektoratets rundskriv
Tekniske regelverk – andre skytterorganisasjoner
Norges skytterforbund konkurransereglement
Det Frivillige Skyttervesen
FITASC (internasjonalt regelverk)
Reguleringsplaner
Her finner du noen eksempler på forslag til reguleringsplaner. Disse planene er relativt omfattende, men gir et bilde av hvor mang ulike elementer som kan være aktuelle når et nytt område skal reguleres til skytebane. Planene inneholder også en del gode illustrasjoner/tegninger av både baner og støydempede standplassbygg, som kan være til inspirasjon også for de som har planer om mindre byggeprosjekter på eksisterende baner.
Reguleringsplan, eksempel 1
Reguleringsplan, eksempel 2
Reguleringsplan, eksempel 3
Skytebaneveileder
Kulturdepartemenetet har sammen med skytetrorganisasjonene laget en skytebaneveileder som er en slags ABC for alle som skal etablere nye skytebaner, eller bygge ut eksisterende skytebaner.
Skytebaneveileder
Støyregelverk
Støyretningslinjen
Veileder til støyretningslinjen
Veileder til støyretningslinjen – utdrag skytebane
Orientering om skytestøy – notat fra DFS
Skytebaneregelverk
Det er politiet som sikkerhetsgodkjenner skytebaner, og alle skytebaner må ha en skytebaneinstruks. Retningslinjer for godkjenning av skytebaner er nedfelt i skytebaneforskriften m/veileder av 1.juli 1988 (GP6174).
Skytebaneforskrift GP6174
Skytebaneinstruks, eksempel 1
Skytebaneinstruks, eksempel 2
Div. skytebanetegninger
Skisse elgbane
Skyteledelse
Drift av skytebane krever godt skolerte mannskaper, som ivaretar sikkerheten på skytebanen på en god måte. Det er baneeier/foreningens styre som er ansvarlig for at det er kompetent skyteleder tilstede ihht. den politigodkjente skytebaneinstruksen.
NJFF utdanner skyteledere gjennom ulike kurs/instruktørordninger. Enkelte av ordningene innebærer autorisasjon som instruktør i NJFFs instruktørregister, men det er også mulighet for å avholde kurs i skyteledelse som er av mindre omfang enn de autorisasjonsgivende kursene.
Autorisasjonsgivende kurs
Hagleinstruktør (Kurs avholdes av Fylkeslag/Fylkesinstruktør)
Rifleinstruktør (Kurs avholdes av Fylkeslag/Fylkesinstruktør)
Hagledommer (Kurs avholdes av Fylkeslag/Fylkesinstruktør)
Standplassleder (Kurs avholdes av Fylkeslag/Fylkesinstruktør eller autorisert rifleinstruktør)
Grunnleggende kurs (registreres ikke i instruktørregisteret, men kursbevis utstedes)
Grunnleggende skytelederkurs rifle – avholdes av autorisert lokal rifleinstruktør
Grunnleggende skytelederkurs hagle – avholdes av autorisert lokal hagleinstruktør.