Jaktbart vilt

Jakt

Retten til jakt er en grunneierrett, og det er derfor avgjørende at vi har etablert godt samarbeid med grunneierne på alle nivåer, slik at vi får en jaktforvaltning som kan komme mange til gode. NJFF er med på å sikre befolkningens adgang til jakt for rekreasjon og høsting gjennom et utstrakt samarbeide med både grunneierne, forvaltningen som setter rammene for jaktutøvelsen, og med forskningen som leverer kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig viltforvaltning. NJFF har et sterkt engasjement for å videreføre jakt som en essensiell del av vår kulturarv. NJFF er opptatt av at vi har en kunnskapsbasert forvaltning som ivaretar hensynet til artene det jaktes på og som samtidig også ivaretar våre ønsker om en bred, folkelig deltagelse i jakta.

Småviltjakt

For de fleste er småviltjakta inngangsporten til jegerlivet, og NJFF mener at det skal være lav terskel for å komme seg ut på jakt. Rundt halvparten av landets jegere bedriver småviltjakt. Denne jakta omfatter en rekke arter, både fugl og ulike pelsvilt, men rypejakta er den klart største. Rypeforvaltning er derfor naturlig nok et tema som opptar mange småviltjegere.

Det er grunneiernes rettighet og ansvar å forvalte rype og annet småvilt på sine eiendommer. Jegerne er allikevel svært vært engasjert, og NJFF var med på å opprette Hønsefuglportalen.no sammen med forskningen og grunneierorganisasjonene. Hensikten med det var å samle og koordinere innsamling av bestandsdata på en måte som kan forbedre en kunnskapsbasert hønsefuglforvaltning. Dette har vært en stor suksess, der trepartssamarbeidet mellom forvaltning, rettighetshavere og jegere kommer fint til syne.

Storviltjakt

Storviltjakt er definert som jakt på elg, rein, hjort, rådyr, dådyr, villsvin, muflon, moskusfe, bjørn, ulv, jerv og gaupe. Antallet storviltjegere har økt de siste åra, da også bestandene av hjortevilt har økt, da særlig bestanden av hjort.

NJFF arbeider for en faglig forankret og godt tilgjengelig storviltjakt. Mange vil hevde at vi i Norge har verdens beste hjorteviltforvaltning. Det er et resultat av trepartssamarbeidet mellom forvaltning, rettighetshavere og jegere, der man i fellesskap forvalter hjorteviltet i et samfunnsperspektiv.

Opplæring av gode jegere er en kjerneoppgave for NJFF. Det skjer blant annet gjennom jegerprøveutdanningen, tilbud om treningsmuligheter på skytebaner, avleggelse av årlige storviltprøver og ved å holde oppmerksomheten på den gode jakta i ulike sammenhenger. NJFF tok initiativ til en stor undersøkelse blant jegerne kalt «Bedre Jakt», der vi gjennomførte flere omfattende undersøkelser omkring årsakene til at enkelte skudd under jakt resulterer i skadeskyting og bom. Dette avstedkom konkrete og praktiske råd og tips til jegerne som det kan leses mer om her.

Samjakt

NJFF har i mange år hatt fokus på samjakt mellom ulike jegergrupperinger, da i hovedsak storviltjegere og småviltjegere. Enkelte steder har det vært en utfordring for småviltjegerne at de har blitt utestengt fra jaktområder under deler eller hele storviltjaktperioden. I takt med økende hjorteviltbestander og lenger jakttid på disse, så har denne problematikken stedvis vært utfordrende. NJFF mener det er rom for mer samstemte løsninger, der ulike jegere kan jakte sammen. En forutsetning er god dialog og hensyntagen. Flere jaktområder har høstet positive erfaringer med samjakt. Blant annet gjennomfører Statskog gjennomgående samjakt på sine terreng, og bekrefter dette bildet.

Jakttider

Hvert femte år revideres forskriftene som regulerer jakttidene. Siste revidering gjelder fra jaktåret 2022/2023 og fem år frem i tid. NJFF gir innspill til forvaltningen på jakttidene etter høringsrunder i egen organisasjon.

NJFFs grunnholdning er at vi skal ha gode rammer for å kunne høste av naturens overskudd. Det bør derfor settes faglig forsvarlige, men vide jakttider. Skal uttaket av en art reguleres kan det gjøres gjennom kvoter eller andre begrensinger, heller enn å begrense jakttiden. Jakttidsbegrensinger gir ikke en presis nok forvaltning, og kan også favorisere enkelte grupper av jegere urimelig. Vide jakttider gir rom for at jegeren selv kan vurdere når det skal jaktes ut fra hva som er hensiktsmessig for ham eller henne.  

NJFF mener også at det bør åpnes for jakt i deler av romjulen og påskeuken, som i dag er rammet av fredningsbestemmelser uten god faglig forankring.  Alle reguleringer innen jakt skal være faglig begrunnet, også reguleringer i jakttidene.