Jaktbart vilt

NJFF støtter «speilvendingsprinsippet» om at alt vilt er fredet, og at det åpnes for jakt og fangst når bestandene av de enkelte viltartene tilsier at dette er forsvarlig for artens overlevelse eller av sterke samfunnshensyn (eksempelvis for å begrense utbredelse av fremmede arter eller hindre sykdomsspredning). Viltbestander bør fortrinnsvis reguleres gjennom jakt og fangst.

NJFF støtter hovedregelen om at retten til jakt, fangst og felling er en grunneierrettighet, og at man dermed må ha grunneiers tillatelse for å kunne jakte og fangste.

En bærekraftig forvaltning av viltets leveområder er blant de viktigste tiltakene for en god og langsiktig forvaltning av våre viltarter. Det er en sterk sammenheng mellom leveområder og et mål om å bevare naturens produktivitet og artsrikdom. Målet kan oppnås først og fremst gjennom tiltak rettet mot leveområdet, ikke viltbestandene. NJFF mener derfor at en bærekraftig forvaltning av viltets leveområder skal inngå i formålsparagrafen til viltressursloven.

Jakt for alle

NJFF mener det er en kvalitet at allmennheten har god tilgang til å høste av naturen gjennom jakt og fangst. NJFF har et sterkt engasjement for å videreføre jakt og fangst som en viktig del av vår kulturarv.

NJFF er opptatt av at vi har en kunnskapsbasert forvaltning som ivaretar hensynet til artene det jaktes på og som samtidig også ivaretar våre ønsker om en bred, folkelig deltagelse i jakta.

NJFF mener det må legges til rette for at bevegelseshemmede i større grad skal få utøve jakt ved at det åpnes for å kunne løsne skudd fra motorisert rullestol.

Kunnskapsbasert forvaltning

Det er grunneiernes rettighet og ansvar å forvalte vilt på sine eiendommer.  NJFF var med på å opprette Hønsefuglportalen.no sammen med forskningen og grunneierorganisasjonene. Hensikten var å samle og koordinere innsamling av bestandsdata på en måte som kan forbedre en kunnskapsbasert hønsefuglforvaltning. Dette har vært en stor suksess, der trepartssamarbeidet mellom forvaltning, rettighetshavere og jegere kommer fint til syne. NJFF mener grunneiere bør ønske kunnskapsutvikling velkomment, og at staten har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for forskningsprosjekter på sine eiendommer.

Samjakt

NJFF har i mange år hatt fokus på samjakt mellom ulike jegergrupperinger, da i hovedsak storviltjegere og småviltjegere. Enkelte steder har det vært en utfordring for småviltjegerne at de har blitt utestengt fra jaktområder under deler eller hele storviltjaktperioden. I takt med økende hjorteviltbestander og lenger jakttid på disse, så har denne problematikken stedvis vært utfordrende.

NJFF mener det er rom for mer samstemte løsninger, der ulike jegere kan jakte sammen. En forutsetning er god dialog og hensyntagen. Flere jaktområder har høstet positive erfaringer med samjakt. Blant annet gjennomfører Statskog samjakt på sine terreng, og bekrefter dette bildet.

Jakttider

Regelmessig revideres forskriftene som regulerer jakttidene. Siste revidering gjaldt fra jaktåret 2022/2023 og gjelder ut jaktåret 2027/2028. NJFF gir innspill til forvaltningen på jakttidene etter høringsrunder i egen organisasjon.

NJFFs grunnholdning er at vi skal ha gode rammer for å kunne høste av naturens produksjon. Det bør derfor settes faglig forsvarlige, men vide jakttider. Skal høstingen av en art reguleres, kan det gjøres gjennom kvoter eller andre begrensinger heller enn å begrense jakttiden. Jakttidsbegrensinger gir ikke en presis nok forvaltning, og kan også favorisere enkelte grupper av jegere urimelig. Vide jakttider gir rom for at jegeren selv kan vurdere når det skal jaktes ut fra hva som er hensiktsmessig for ham eller henne.

NJFF mener det ikke bør fastsettes jakttid i hekke- og yngletid. NJFF mener også at det bør åpnes for jakt i jul og påske ved å oppheve bestemmelsen i viltloven om dager med jaktforbud..  Alle reguleringer innen jakt skal være faglig begrunnet og kunnskapsbasert, også fastsettelse av jakttider.