Villrein

Villreinforvaltningen er særlig krevende, med mange utfordringer grunnet inngrep og menneskelig aktivitet. Blant annet har vi en "bit for bit-forvaltning", der lokale tiltak og inngrep sees isolert og ikke i den store sammenhengen som en god villreinforvaltning krever.

Arealbruk

NJFF støtter behovet for en helhetlig og restriktiv arealforvaltning i og tett inntil villreinområdene, og har derfor blant annet løftet fram behov for mer bindende regionale planer for villreinområdene og behov for planvask av kommunale planer for å redusere presset på villreinen blant annet gjennom hyttebygging. Videre støtter vi statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet som setter en svært høy terskel for nye tiltak i villreinområdene.

NJFF sier nei til vindkraftutbygging i villreinområdene, og understreker at villreinen må hensyntas i vilkårsrevisjonene av eldre vannkraftutbygginger.

Ferdsel

Ferdsel er også en utfordring for villreinen i flere områder. NJFF er opptatt av at aktive informasjonstiltak, kanalisering og tilrettelegging brukes for å løse disse konfliktene. Der man ikke oppnår nødvendig forbedring gjennom bruk av slike tiltak, aksepterer vi at det kan tas i bruk restriksjoner også på ferdsel. Disse må være faglig begrunnet og avgrenset i tid og rom. Det er viktig at dette skjer innenfor en ramme som ikke svekker allemannsretten.

Skrantesyke

Spredning av skrantesyke kan ha store negative effekter for villreinen og potensielt for våre øvrige hjorteviltarter, samt for tamrein. NJFF støtter opp om at det må iverksettes tiltak for å hindre spredning og forhåpentligvis bekjempe skrantesyken.

For å sikre best mulig kunnskap om spredning og utbredelse jobber NJFF aktivt ut mot jegere for å få inn så mye prøvemateriale fra felte dyr som mulig. NJFF ser også på om lovverket som har til hensikt å hindre spredning av skrantesyken, er tilpasset dagens status, dette gjelder blant annet sone-forskriften.

Bakgrunn

Villreinen er under press. Stortinget vedtok derfor en kvalitetsnormen for villrein i 2020. Villreinen er en ansvarsart, og vedtaket om kvalitetsnormen var et grep for å møte utfordringene villreinen står over for. Det ble etablert en ekspertgruppe som skulle foreta en klassifisering av villreinområdene i henhold til kvalitetsnormen med utgangspunkt i de tre delnormene bestandsforhold, lavbeite og leveområder og menneskelig påvirkning

Status etter klassifiseringene av de 24 villreinområdene ble:

• 12 villreinområder ble ikke godkjent
• 11 oppnådde middels kvalitets og ble godkjent
• 1 område oppnådde god kvalitet

Det ble igangsatt et arbeid med å utarbeide forslag til tiltaksplaner for 7 av de nasjonale villreinområdene. Vinteren 2025 ble de tre første tiltaksplanen sendt på høring. NJFF vil følge opp disse prosessene.

Regjeringen la fram en stortingsmelding om villrein (Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein) våren 2024. NJFF sluttet seg til de ambisiøse målene om å stoppe den negative utviklingen for villreinen og på sikt oppnå god kvalitet for minimum de nasjonale villreinområdene. Arealutfordringer ble trukket fram som en viktig påvirkningsfaktor.