Historien

Starten på organisasjonen regnes å være stiftelsesmøtet av Norsk Jæger- og Fiskerforening i Christiania den 10. februar 1871. Da var innflytelsesrike og ressurssterke jegere og fiskere i hoedstadsområdet samlet for å starte en forening med oppgaver å påvirke «husholdet» med vilt- og fiskeressursene. Stifterne mente at det trengtes en organisasjon med tyngde som blant annet kunne påvirke den statlige lovgivningen.

De tidligste oppgavene

Rovdyrbekjempelse var et av de viktigste satsingsområdene i startfasen. «Rovviltkrigen» ga resultater, og førte til at bjørn og ulv ble bortimot utryddet under første del av 1900-tallet. Det ble benyttet skuddpremier og ansatt «vandrelærere» i rovviltjakt og -fangst.

Også laksearbeidet var viktig de første årene. Det var målsettinger om å gjøre flere elver lakseførende, blant annet Glomma. Påvirkningsarbeidet overfor lovgiverne førte til at en ny lakselov som ble vedtatt i Stortinget i 1899. Samme året så også en ny jaktlov sitt lys, etter en periode med stor påvirkning fra organisasjonen.

Informasjon og opplæring ble helt fra starten sett på som vesentlig virksomhet i foreningen. Allerede i 1872 startet utgivelsen av «Norsk Jæger- og Fiskerforenings meddelelser». Dette var starten på det senere tidsskriftet, og som i dag lever godt som Jakt & Fiske. 

Organisasjonsutvikling

Det som i starten var Norsk Jæger- og Fiskerforening, lever i dag godt som Oslo Jeger- og Fiskerforening. Det hele begynte altså med det vi i dag definerer som en lokalforening, i Christiania.

Etter hvert ble NJF sett på som en hovedstadsforening av personer rundt om i landet. Derfor ble det satt i gang mye virksomhet rundt og etter århunderskiftet for å etablere lokalforeninger mange steder i landet. I mellomkrigstida ble en rekke av dagens jeger- og fiskerforeninger stiftet. Formålet var stort sett å organisere småviltjakta og fisket lokalt. Derfor er det mange av de foreninger som kan feire sine hundreårsjubileer i den tidsperioden vi er inne i nå, som kan defineres som de tradisjonelle jeger- og fiskerforeningene ( -lagene). Det vil si foreninger som leier rettigheter fra grunneierne/rettighetshaverne og, organiserer jakt og fiske og selger jakt- og fiskekort.

Flere organisasjoner

Ut over på 1900-tallet oppsto det diskusjoner og interessekonflikter mellom ulike grupper blant jegerne og fiskerne, noe som medførte at enkelte ressurspersoner mente det var behov for flere jeger- og fiskerorganisasjoner. Derfor ble både Arbeidernes Jeger- og Fiskerforbund AJFF) og Norges Sportsfiskeforbund (NSF) stiftet. Vi hadde da tre landsomfattende interesseorganisasjoner som arbeidet delvis parallelt gjennom en del ti-år.

Troppene ble samlet i en felles organisasjon tidlig på 1960 -tallet. Først ble NJFF og AJFF slått sammen i 1960. Så ble det forbundet slått sammen med NSF i 1963. Etter den tiden har vi kun hatt en riksdekkende interesseorganisasjon av vesentlig betydning for de norske jakt- og fiskeinteressene; Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Forbund

Etter hvert som det kom til stadig flere lokalforeninger rundt om i landet, ble det mer og mer tydelig at disse burde samle seg i et forbund. I 1936 ble forbundsmodellen etablert, og en fikk dermed et overbyggende nasjonalt nivå, med både tillitsvalgte organer, blant annet styre, og et sekretariat.

Fylkeslag

Etter hvert som en fikk stadig flere lokalforeninger, og tillegg gjennomførte fusjoneringene mellom de tre landsdekkende organisasjonene, økte behovet for tettere organisering på fylkesnivå. På 1960-tallet (????) etablerte man derfor fylkeslag over hele landet. Disse skulle først og fremst være samarbeids- og koordineringsorgan mellom foreningene, samt være  bindeledd mellom foreningene og organisasjonens sentralledd.

Medlemsorganisasjon

Organisasjonen har alltid vært en medlemsorganisasjon. Det er medlemmenes interesser som skal ivaretas. Ofte har dett sammenfalt med også øvrige jegere og fiskeres interesser, ikke minst når det gjelder de mer langsiktige perspektivene.

I organisasjonens første levetid  på slutten av 1800-tallet, var det ikke mange mange medlemmer. For eksempel kan nevnes at det i 18?? var ??? medlemmer. Antallet medlemmer har økt jevnt og trutt gjennom disse nesten 150 årene. Fra å være en forening for de få prominente jegerne og fiskerne i Christiania-området i starten, har organisasjonen utviklet seg til det som nærmest kan kalles en folkebevegelse gjennom 1900-tallet. I 1902 passerte medlemstallet 100.000. I 2018 var det over 110.000betalte medlemskap.​

Organisasjonen i dag

Gjennom en nesten 150 års levetid har jegernes og fiskernes organisasjon utviklet seg til en betydelig aktør for å ivareta jakt- og fiskeinteressene i landet. Ikke minst gjelder dette påvirkningen av det som kan kalles rammebetingelsene for disse aktivitetene (lover og forskrifter, samfunnets oppfatning av jakt og fiske, med mer).

Gjennom lang tid har samfunnsutvikling gått i det vi kan kalle en urbanisert retning. Dette har medført at en stadig større del av befolkning har fått et mindre nært forhold til høstingsbasert friluftsliv som jakt og fiske. Dermed har behovet for den organiserte  informasjons- og opplæringsvirksomheten økt betraktelig. Enkelt sagt: Det som de fleste tidligere fikk med seg som jakt- og fiskekunnskap  gjennom sitt «vanlige» liv, må man i dag gå på kurs for å lære, eller tilegne seg slik kunnskap på annen organisert måte enn egenopplevelse. ​