Fremskrittspartiet sett med NJFF-øyne

Frp sitt program er, som de fleste andre partier, bygget opp med både tekst og kulepunkt. I dette programmet er man mer avhengig av å lese den tilhørende teksten for å finne ut av hva partiet egentlig legger i politikken sin. Vi må dessuten hoppe litt frem og tilbake i programmet for å sammenfatte politikken innen enkelte tema.

Naturvern, areal og kommunenes selvråderett

La oss starte med en grunnholdning hos Frp som NJFF stiller oss skeptiske til. Frp skriver at «kommunen skal i større grad enn i dag få råde over egne arealer». Dette finner vi igjen i ulike former flere steder i programmet. De vil blant annet «fjerne (…) offentlige instansers innsigelsesrett til kommunale plan- og arealvedtak».

Vi kan også lese at «Det generelle forbudet mot bygging i 100-meterssonen skal fjernes og erstattes med et differensiert regelverk som tar hensyn til lokale forhold. Det må samtidig sikres av lokale myndigheter at det er tilstrekkelig med strandsone tilgjengelig for allmennheten.» De understreker det lokale selvstyret gjennom kulepunktet

• «at forvaltning av strandsonen skal skje lokalt»

Frp sier lite om naturvern, men det de sier handler også om lokale bestemmelser: «Ved opprettelse av nye naturreservater, nasjonalparker og lignende, skal lokaldemokratiet tillegges avgjørende vekt. Prinsippet om «vern gjennom bruk» skal uansett legges til grunn. Restriksjoner knyttet til vern skal kun være utformet for å hindre ødeleggelse av naturgrunnlaget. Vi vil være med å vurdere opphevelse av allerede vedtatte verneområder, dersom det finnes gode grunner for dette.»

Samlet sett, innenfor arealpolitikken og naturvern, sitter NJFF igjen med en litt ullen følelse. Vi er ikke trygge på at Frp vil sette naturhensyn før andre hensyn, hverken i enkeltsaker eller i overordnet planverk.

Det er på ingen måte et mål for NJFF å fjerne lokal selvråderett, men vi vet at uten regionale planer og statlige vernebestemmelser så øker faren dramatisk for stykkevis-og-delt-nedbygging av naturen. Det gjelder både for de store, sammenhengende villmarksområdene og de mindre skogteigene som er viktige i befolkningstette områder. Så når Frp har dette som overordnet politikk uten å balansere det med andre vedtak om å hindre nedbygging av natur eller ivareta f.eks. villreinens leveområder, så blir vi på vakt.

Men la oss avslutte dette temaet med et udelt positivt og godt vedtak i programmet. Frp vil:

• «ivareta allemannsretten og sikre tilgang til skog og mark»

En av NJFFs kjerneoppgaver er nettopp å sikre tilgang til et høstingsbasert friluftsliv. Det står ikke noe om hvordan Frp vil gjennomføre dette, men vi skal passe på at partiet husker dette når det kommer til f.eks. å bruke Statskog som en garantist for at alle innbyggere skal kunne ha tilgang på rimelig jakt, fiske og friluftsliv.​​

Oppdrettsnæringen og villaksens utfordringer​

Det er ikke veldig mye Frp skriver om oppdrettsnæringen, men de anerkjenner miljøproblemene som i dag følger med. Selv om de klart mener at denne næringen skal vokse, er de ikke fremmede for å sette krav:

• «stille strenge krav til næringen innenfor velferds- og miljøkriterier som dødelighet, sykdom, lakselus, rømming og utslipp»

Samtidig skriver de at de vil

• «liberalisere konsesjonsvilkårene for å skape vekst i oppdrettsnæringen»

NJFF måtte heve på øyebrynet på dette punktet. Det å liberalisere oppdrettsnæringens vilkår for å skape vekst, høres ut som dårlig nytt for villaksen. Men i kapittelet om havbruk så kan vi lese noe mer utfyllende hva Frp legger i dette: «Det er i dag svært strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk og oppdrett, men det må forvaltes etter bærekraftprinsippet. Konsesjonsvilkårene skal differensieres og liberaliseres for havbruksanlegg som eksempelvis har lukkede merder og begrenset utslipp.» Vi leser dette som at Frp vil stimulere til lukka anlegg. Det er bra.

Samtidig ønsker Frp å endre maksimalt tillatt biomasse i oppdrettsanleggene fra å være fast gjennom året til å kunne variere etter temperaturen i vannet slik at produksjonen kan økes når forutsetningene er best. Dette er NJFF skeptiske til fordi erfaringen tilsier at økt biomasse i anleggene i den varme årstiden gir mer lakselus.

Oppdrettsnæringens påvirkning på villaks og sjøørret eller andre typer miljøutfordringer, nevnes ikke i forbindelse med omtalen om havbruk. Men i kapittelet om naturvern og miljø sier Frp dette: «Norske elver er yngleplass for halvparten av all atlantisk villaks. Villaksen er viktig som indikator-art i naturmiljøet, men også for friluftslivet og som inntektskilde og kulturbærer langs norske vassdrag. Det bør være en prioritert miljøpolitisk oppgave å bevare og styrke de norske villaksstammene.» De har også disse kulepunktene:

• «gi behandling av gyroinfiserte vassdrag høy prioritet»
• «styrke forskningen på hvordan villaks, produksjon av kraft og oppdrettslaks kan sameksistere»
• «styrke uavhengig forskning på smittepresset fra havbruket til villfisk»

Jakt og rovvilt

Det er under kapittelet om landbruk, at vi finner partiets rovviltpolitikk. Her skriver de at «Det bør søkes opprettholdt en bestand av ørn, jerv, bjørn og gaupe. (…)» De sier ingenting om hvor stor bestandene bør være, men vi legger merke til at ulv ikke er nevnt. Er det en forglemmelse, eller mener Frp at det ikke skal være bestander av ulv i Norge? I så fall går de lenger enn NJFFs syn, som er at vi aksepterer 2-3 familiegrupper med ulv, inkludert grenseflokkene.

Innen rovdyrpolitikken er Frp enig med NJFF i flere punkt:

• «oppheve kjerneområdet for rovdyr»
• «la lokale myndigheter ha ansvaret for rovdyrforvaltningen»
• «at rovdyrforlikene skal evalueres»

• «at det innføres kvotejakt der hvor dette ikke truer den totale bestandens overlevelse»

NJFF mener også at ulvesonen bør oppheves. Når det gjelder forvaltning så har vi støttet opp under ordningen med regionale rovviltnemder. Nemndene er viktige brikker for å skape lokal forankring og tillit til forvaltningen, og de kan gjerne få større ansvar og myndighet.

Også noen punkter om rammene for utøvelse av jakt, finner vi under landbruk i Frp sitt program. De vil:

• «opprettholde lokal forvaltning av vilt»

• «at det blir tillatt å bruke løs på drevet halsende hund ved jakt på bjørn, jerv og ulv»

• «at viltloven med forskrifter endres slik at det blir lovlig å jakte i romjul og påske»

NJFF støtter at det åpnes for jakt i romjul og påske, og synes det er positivt å endre loven for det. Men vi vil ha landsdekkende bestemmelser, slik at forståelsen av lovverket er enklest mulig og forutsigbart. Derfor er vi noe skeptiske til at også her vil Frp la det være opp til den enkelte kommunen:

• «la kommunene selv få bestemme om de ønsker å åpne for romjulsjakt»

Det siste vi finner om jaktutøvelse, finner vi i kapittelet om naturvern og miljø:

• «sikre at blyhagl fortsatt tillates til jakt på fastmark og over åpent vann»

Et eventuelt blyforbud er til behandling i EU nå, og NJFF har sin politiske oppmerksomhet der i denne saken. Hva som blir resultatet i EU, vil også gjelde i Norge. Hvordan Frp har tenkt sikre at det ikke skal skje, sies det ingenting om.​

Kraft- og energi

NJFF mener at klimaendringene er så dramatiske for arter både i sjø og på land at det må tas på alvor. Mange av de artene som står på den nye «rødlista» er havnet der nettopp på grunn av klimaendringer. Klimautfordringen har ikke en fremtredende plass i Frp sitt program. Frp har likevel en god omtale av fornybar energi, selv om utgangspunktet deres er mulighet for næringsutvikling og ikke klimautslipp.

Et av de få stedene Frp nevner naturinngrep i sitt program, er i forbindelse med vannkraft: «En oppgradering av eksisterende vannkraftverk vil gi en betydelig økt energiproduksjon, uten nye naturinngrep.» Samtidig vil de

• «tillate skånsomme utbygginger i vernede vassdrag»

Skånsom er et tøyelig begrep, og hva Frp legger i dette kommer NJFF til å følge med på. Kombinert med at Frp ønsker å «forenkle konsesjonsbehandlingen» og, som tidligere nevnt, gi kommunene større handlingsfrihet, så kan det fort bære galt av sted. Vi sitter med en vag følelse av dobbeltkommunikasjon på deler av politikken til Frp, men samtidig er flere av vedtakene deres i tråd med hva NJFF mener.

NJFF er tydelige på at vindkraft ikke skal bygges i urørt natur, og at det skal forskes på havvind. Frp sier mye av det samme. De «sier prinsipielt nei til vindkraftutbygging på land». De vil heller

• «ta i bruk vannkraftutbygging fremfor utbygging av vindkraft»
• «evaluere konsekvenser av utbygginger og gitte konsesjoner»

• «si nei til vindkraft på land, med mindre folket har sagt ja i folkeavstemning»
• «utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for havvind som ivaretar fiskebestanden, fuglebestanden, fiske og fremkommelighet på havet»

Også her legger NJFF merke til en form for dobbeltkommunikasjon. De skriver i programmet at de er prinsipielle motstandere av vindkraft på land, men åpner likevel for det hvis folket har sagt ja. Det er kanskje ikke en bekymring for nedbygging av naturen som ligger til grunn?​

Oppsummert

Det er ikke på miljø- og naturvern at Frp profilerer seg mest, så vi regnet ikke med å finne stort om dette i programmet. Og la oss være ærlige: vern av natur og leveområder er ikke hva Frp legger mest vekt på. Men hvis man leser litt grundig gjennom så finner man flere ting som både direkte og indirekte dreier seg om NJFFs interesser. Det mest krevende er at vi ikke får helt tak på hva partiet egentlig mener, fordi de vektlegger ulike ting på ulike steder i programmet. Og som med alle partier, så finner vi punkt som NJFF både er fornøyde med og som vi finner utfordrende.

NJFF understreker at dette kun er utdrag av den delen av partiets politikk som omhandler vårt interessefelt, sett med NJFF-øyne. Husk at et politisk valg også handler om mange andre samfunnsområder. Du må selv gjøre en helhetsvurdering av partiet.
Kommentarer til artikkelen kan sendes til line.lillebo.osfoss@njff.no

Her kan du finne hele partiprogrammet til Fremskrittspartiet - FrP