Fiske

​​​Foreningen disponerer et titalls fiskevann. I noen av vannene har det blitt utført ut- og tynningsfiske siden 2003. Dette har gitt gode resultater. Et av vannene viser seg å være meget produktivt – fangster mellom 1 og 2 kg har vært rapportert.

Det finnes ingen andre land med så stor sportsfiskerandel i befolkningen.

Alle over 16 år skal kjøpe fiskekort.

 

§ 1. Det er til enhver tid forbudt å benytte andre redskaper enn stang, håndsnøre, ruse, bunngarn, isongler og pilk. I elver og bekker hvor det går ørret er bare stangfiske og hov som hjelpemiddel tillatt. Det er totalforbud mot bruk av ørekyte (agnfisk) død eller levende.

§ 2. I Mørksjøen og Hommersjøen er garnfiske med største maskevidde 24 mm til tynningsfiske etter abbor tillatt. I Steinsjøen, Hersjøen, store og lille Fiskeløisen, samt Steinevjeputten er garnfiske med minste maskevidde 35 mm tillatt. Foreningen skal underrettes før garnfiske starter. Etter endt garnfiske skal det gis fangstrapport. Alle garn skal være tydelig merket.

§ 3. Det er forbudt å bruke bunden redskap nærmere inn- eller utløpsos enn 50 m. Unntatt er abborfiske med ruse.

§ 4. Alt fiske i elver og bekker er forbudt fra og med 10. september og ut året.

§ 5. Fanget ørret som er mindre enn 30 cm, skal straks og mest mulig uskadd settes ut igjen.

§ 6. Alle fiskere skal ha fiskekort. Etter avtale gjelder fiskekort solgt for Alm. Lodd nr. 4 og 5 for alle grensevann mellom disse to lodder. I Hersjøen gjelder ikke disse lodders fiskekort for den del som tilhører Mathisen Eidsvoll Verk.

§ 7. Det er totalforbud mot å bruke båt eller kano på Bråtåbrenntjern, Søndre-, Vestre-, Midtre- og Nordre Skurvtjern.

§ 8. Det er ikke tillatt å bruke motor på båter. Forbudet gjelder alle typer motorer. Jfr. forskrift om motorisert ferdsel i utmark.

§ 9. Overtredelse av disse regler er straffbart og vil bli anmeldt.

​Kortpriser

Sesong kr 200,-
1 døgn kr 50,-
3 døgn kr 80,-

Fiskekort på SMS Kjøpsveiledning.pdf
Sesong kr 200,-:
Send SF172S1 til 474 07 900

1 døgn kr 50,-:
Send SF172D1 til 474 07 900

3 døgn kr 80,-:
Send SF172D3 til 474 07 900

Alle som bestiller sesongkort vil kunne få tilsendt utskrift av fiskekortet i kredittkort-format. Dette koster kr 25,-
Følg instruksjonen i SMS-meldingen du mottar.

Å få gode fiskevann krever mer enn å bare sette ut yngel.

​Foreningen har i en årrekke kultivert sine fiskevann på beste måte, men det å få til gode fiskevann handler om mer enn bare å sette ut fisk. For de fiskende klinger det bra at det blir satt ut fisk, men enkelte vann har ikke den optimale næringstilgangen til å fø opp et x antall fisk. Spesielt abboren har vist seg overtallig. Mange av vannene er overbefolket av småvokst abbor som okkuperer strandsonen. Den beiter ned alt av naturlige insekter og plankton.

Vi har siden 2004 iverksatt et omattende arbeid for å gjenskape den naturlige balansen i vannene. Til dette formålet har vi brukt garn med liten maskevidde (12-19,5 mm). For å ha størst mulighet til å sette tilbake fisk av “riktig” størrelse har det blitt benyt tet kultiveringsruse. I den senere tid (2-3 år siden) begynte vi med abborteiner. Dette er svært effektivt samt at det forenkler arbeidet i motsetning til garn.

Etter beregninger av vannets areal og produksjonsnivå, er det i enkelte vann tatt ut inntil 70% av småvokst bestand. Dette høres brutalt ut, men er helt nødvendig.
Etter utfisking vil det bli satt ut større fisk. Vi har derfor valgt å bruke 2 åringer. Denne vil ganske umiddelbart begynne å jakte små fisk.

Foring på isen. Slik gjør du.

​Røyefiske kan bedrives året rundt. Mange søker fisken midtsommers, selv om røye er en kuldekjær art. Røyefiske på midtvinteren kan virke tregt, røya oppholder seg gjerne stasjonert på dypt vann. På den første stålisen eller mot vårløsningen, er den betydelig mer aktiv og kan vandre over store avstander og områder.

Mindre røye spiser dyre- og planteplankton, insekter og mindre fisk. Store røyer er fiskespisende med insekter som en viktig sekundærnæring. I sameksistens med blant annet ørret kan røya spise mye rogn.

Foring på isen har vært brukt i mange år av røyefiskere. De fleste som fisker røye har vel prøvd å fore med kjuke eller ostemasse. Noe betenkelig er denne ”ostingen” av pilkehullene over tid da andre fiskearter så som ørret også spiser av denne massen. I Sverige ble det for en tid tilbake funnet flere døde ørreter i et vann og man var redd det var sykdom på fisken. Obduksjonen viste derimot at ørreten hadde spist av ostemassen som røyefiskerne hadde foret med. Tarmsystemet ble blokkert slik at fisken ikke tok til seg næring og sultet i hjel. Bør ikke hensynet til andre fiskearter da gå foran, og bruke foringsalternativer som ikke skader fisken?

I handelen finnes i dag forposer klare til bruk. Disse tilsettes kun vann og ”maten” man ønsker å ha i foret. Foret som brukes er veldig finmalt og er ingen mat for fisken, det skal kun lokke til seg fisken med sin lukt. Derfor er det velegnet til dette fisket, for man unngår overforing. Fisken blir mer aktiv på agnet pilkeren slipper ned fordi det gir mye ”matlukt” i vannet.

Det vi kaller mat til fisken er maggot, oppkuttet mark og fjærmygg. Fjærmygg kjøpes i zoobutikker i form av frosne plater. En plate frossen fjærmygg er nok til 1 kg for. Fjærmygg finnes naturlig nesten overalt og er en viktig matkilde for fisken.

Slik gjør du
Velg fiskeplass, bor et hull noen meter ved siden av der du sitter og fisker. Mål opp samme lengde på snøret til forboksen som pilkedypet, kort inn 1-2 meter så foret strøs over fiskeplassen. Fyll opp forboksen (ikke stapp for hardt) og slipp ned til oppmålt fiskedyp, og du har effektiv foring akkurat der du vil ha foret.

Rist forsiktig i forboksen etter noen minutter, dra den rolig opp. Fyll opp boksen og slipp ned igjen. Dette kan gjentas til fisken begynner å bite, etter det bør ikke foringen være like intens.
Metoden kan brukes til fiske etter de fleste av artene en isfisker er på jakt etter. Husk også at all foring krever tid slik at fisken kommer til din fiskeplass.

Prøv disse metodene over tid, og tenk også litt på hva alternativet ”osteberget” på bunnen kan få av konsekvenser.