Duejakta over for i år

Vært år arrangerer Østmarka JFF duejakt. Vanligvis så setter vi av 3 helger til dette, men i år så ble det dessverre vanskelig.

Vi har hatt turer 21-22 og 28-29 august i år. Første turen så hadde vi litt stang ut med hvilke områder som var tilgjengelig for oss. Vi ønsker å sitte på det største jorde vi har tilgjengelig, men det ble vanskelig i år siden kornet som var sådd ikke var klart til og bli høstet enda. Sånn er det dessverre med jevne mellomrom, men da måtte vi sitte på ett område som duetrekket er litt lenger unna og som ikke er så populært for de store flokkene.

I strålende solskinn satte vi opp kamuflasjen vår å satte ut lokkeduer, det ble en laaang ettermiddag. Totalt på de timene vi satt der så var den 2 duer innom, og vi fikk en fugl i bakken. Så god uttelling i forhold til hvor mange vi hadde mulighet til å skyte på. Det oppsummerer nesten den helgen med duejakt, lite fugl på vingene og lite fugl som kom ned blant lokkeduene.

Helg to var det duket for jentetur, og nå var det klart for oss på jorde vi trives best på og hvor vi har hatt mye fall tidligere. Vi har brukbar kontroll på hvor i området duene trekker, og vi sitter slik til at de duene som trekker ser lokkeduene våre. Det har vært oppskriften tidligere på hvordan vi skal kunne ta mellom 5 og 10 duer på en dag. Igjen så skulle det butte litt for oss, det var 1 due innom denne dagen og 1 due i bakken. Hva som gjorde at trekket ikke kom inn det vet vi ikke. Men sånn kan også duejakt være, selv om du gjør alt riktig så kan man ha litt stang ut.

Dag to denne helgen så skulle det heldigvis løsne(til en viss grad), men det ble en tålmodighetsprøve det også. For det tok maaaange timer før duene endelig kom ned fra trærne og til oss. På denne posteringen så blir det også vanskelige skudd, spesielt for de ferskeste jegerne våre. For mellom oss og jorde så er det en "vollgrav" på ca 5 meter, så må vi legge på ytterligere 10 meter før vi setter opp formasjonen vår. Også lander duene som regel midt inne i den formasjonen og da har vi få skudd på under 15 meter. De fleste muligheter blir på mellom 15-20 meter. Uansett så fikk vi til noe denne ettermiddagen som vi har håpet på i mange år at vi skulle få til.

Igjennom ettermiddagen så hadde vi få duer innom, det var noen single som suste forbi, men de ville ikke ned på jorda. Men etter mange timer venting så kom den første dua inn og ei av jentene som var med fikk skutt sitt første vilt. Det er like morsomt vær gang dette skjer, for alle som har felt sitt første vilt så er det mye som skjer i kroppen på en gang. Spesielt overdosen på adrenalin som de fleste får er en seanse det er morsomt og være med på for oss turledere, samt gleden av og ha felt sitt første vilt. Vi trodde lenge at det skulle bli turens største øyeblikk, men der tok vi feil.

Etter ytterligere en time eller to så kom seansen som vi hadde drømt om i flere år, jeg kjenner jo at jeg får en liten porsjon adrenalin bare av og tenke tilbake på det. Vi fikk med oss att 2-5 duer kom på vingene og satte kursen mot oss. Vi ble da enige om at om den første dua går inn for landing så lar vi den sitte der, for dette er ett perfekt lokkemiddel for og få flere til å komme inn for landing. Vi har som sagt forsøkt denne taktikken ett par ganger før, men vi har aldri fått det til ordentlig. Som regel er det noen som gjør en liten bevegelse også stikker duene av.

Men denne gangen var det noe helt annet som skjedde, den første dua i flokken gikk inn for landing og vi ventet. Den dua løftet også fort igjen, men det skremte ikke bort resten av flokken som også gikk inn for landing. Dermed ble det sittende 4 duer på bakken og vi bestemte oss for å sitte stille en kort stund til. Da kom øyeblikket vi hadde drømt om, for det gikk fort fra 4 duer til mellom 15-20 duer som alle landet rett foran oss samtidig og da greide vi ikke og holde igjen lenger.

Dessverre så ble vi så ivrige på duene så vi hadde ikke blitt helt enige om hvem som skulle skyte etter hvilken due på forhånd. Alle fikk fyrt av 1 skudd vær og noen 2 skudd, men det ente med 2 duer som ble liggende igjen. Uansett så var øyeblikket stort. Det var rundt 20 duer som satt foran oss, høyt adrenalin nivå etter og ha ventet så lenge på og fyre av og at taktikken med å vente hadde fungert. Dette er noe som må oppleves for at man skal forstå hvor stort det var.

Man skal jo helst avslutt ting når man er på topp, og sånn sett kan det være greit at vi ikke fikk mulighet på en tredje tur i år. Det kommer nye muligheter neste år og vi håper at det skal gå litt mer vår vei neste sen sommer.

Nå overlater vi til småviltjegerne noen uker fremover. De skal innta Kongsvingers skoger i jakten på tiur og orrfugl. Vi har noen få plasser ledig på de turene og er du interessert så ikke nøl med og ta kontakt med oss, for da er turen ofte fullbooket allerede.

Til alle som deltok i år takk for turen, jeg håper vi ser alle sammen igjen ved en senere anledning.