.JPG)
Sjøørretrapporten for 2023 er klar
Med årets nye rapport kan vi fastslå at det nå er minst 76 kystbekker i Østfold som har hatt eller har vellykket reproduksjon hos sjøørret. I 59 av disse er det påvist ungfisk i løpet av de siste årene. Nytt av året er at tidligere undersøkelser er samlet i rapporten, i tillegg til de nye bekkene vi rakk å besøke i løpet av høsten.
Publisert: 18. desember 2023 kl. 19.14
Markert bedring siden 1988
Den første rapporten fra Fylkesmannen om sjøørretbekker i Østfold kom i 1989 (Hansen 1989). Den gang (i 1988) ble til sammen 27 bekker undersøkt. Det ble påvist ørret i 12 av disse. Flertallet av bekkene var sterkt forurenset. I dag (2023) er det påvist ørret i 21 av disse bekkene, mens 4 av bekkene ikke er undersøkt siden 1988, og to bekker heller ikke har fått påvist ørret i nyere tid.
Stor kunnskapsinnhenting siden 1990-tallet
Som fiskeforvalter i Østfold gjennom mer enn 20 år la Leif Roger Karlsen ned en enorm jobb med å kartlegge og dokumentere gyte- og oppvekstbekker i fylket frem til han gikk av med pensjon i 2018. Han fikk stor hjelp til dette fra en rekke ildsjeler med tilknytning til de lokale bekkene, noen grunneiere, andre sportsfiskere og noen rent interesserte i levende bekker. I 2015 var tallet på bekker, hvor det enten var eller hadde vært en bestand av sjøørret, kommet opp i nærmere 60 stk.
NJFF Østfold ved Ole-Håkon Heier har, med støtte fra Statsforvalteren/Fylkesmannen i Viken og vannområdene med kystlinje i Østfold, fra 2018 fortsatt med kartlegging og dokumentasjon av anadrome vassdrag i Østfold.
Årets tall er 59-17-8-54
Hermed foreligger med dette den fjerde oppsummerende rapporten fra den nye kartleggingen. Det er nå registrert 59 bekker og mindre elver der sjøørreten lykkes med reproduksjon de fleste år. I tillegg kommer 17 bekker der menneskeskapte inngrep eller forurensning forhindrer ørreten fra å reprodusere, siden forholdene ellers ligger til rette. Dvs. at tallet på bekker der det enten er eller har vært en bestand av sjøørret nå er oppe i 76 stk.
Åtte bekker er undersøkt og vurdert å ikke være anadrome. Fortsatt er det 54 bekker som ennå ikke er undersøkt.
Trettifem år etter at Fylkesmannen ga ut sin første rapport om status i de anadrome bekkene i Østfold, er det gledelig å konstatere at det er relativt få bekker som kan sies å være såpass forurenset at ikke fisken klarer seg der. Vi har altså åpenbart opplevd store forbedringer i utslipp av avløp og fra landbruk de siste tiårene.
Stort behov for tiltak de kommende årene
Det imidlertid et stort behov for restaureringstiltak i de fleste bekkene. Utfordringer vi ofte ser gå igjen er menneskeskapte vandringshindre, manglende kantvegetasjon, gjenslammede gyteplasser, kanaliserte og homogene strekninger, og bekkelukkinger. Oversiktskartene viser at store deler av mange bekkesystemer ligger i rør. Det er mer enn nok utfordringer som gjenstår.
Ansvaret for å rette opp skadelige inngrep og restaurere ødelagte strekninger ligger hos en rekke instanser. Det er snakk om offentlige og private veianlegg, landbruksområder, boliger og næring m.m.
Jeger- og fiskerforeninger og andre frivillige har de siste to tiårene lagt ned tusenvis (titusenvis) av dugnadstimer og dette har lokalt gitt svært positive resultater. Det er alltid plass til flere dugnadshjelpere i lokalforeningene våre.
Men vi kommer ikke i mål uten at offentlige instanser også tar tak i sine ansvarsområder, det være seg å rette opp konsekvensene av egne anlegg eller å pålegge private å rette opp skadene de har påført bekkene. Her trengs en større satsing i årene som kommer.
Rapporten kan lastes ned her (pdf, merk at det kan hentes opp klikkbar innholdsfortegnelse i margen): Sjøørretbekker i Østfold fisk, habitat, status og tiltak 2023