Skarveprosjektet ved veis ende
NJFF Østfold har i perioden 2018-2020 samlet inn hoder av skutte storskarv i Østfold, for å se på fordelingen av storskarv og underarten mellomskarv. Vi fikk ikke inn mer enn 70 hoder i løpet av tre jaktsesonger, så det var krevende å trekke noen klare konklusjoner. Tallene peker imidlertid mot at mellomskarven blir mer dominerende jo nærmere man kommer fastlandet.
Publisert: 06. juli 2021 kl. 13.08
Sist oppdatert: 06. juli 2021 kl. 12.22
Underarten mellomskarv (Phalacrocorax carbo sinensis) har hatt en sterk bestandsvekst i Norge de seinere åra. Norges jeger- og fiskerforbund Østfold har i perioden 2018--2020 undersøkt felt storskarv i Østfold for å se på den geografiske fordelingen av mellomskarv og atlantisk storskarv i fangstene gjennom jaktsesongen.
Ut fra bilder av hode på felt skarv eller innsending av hele hoder kan underartene skilles ut fra form på vokshud ved nebbrota. Dette er imidlertid ikke noe skarpt skille, så alle overgangsformer finnes (Newson et al. 2004).
Innsamling av hoder og geografisk inndeling
Innsamlingen av materiale har blitt organisert gjennom kontaktpersoner i kystforeningene. Prosjektet har blitt jevnlig annonsert på våre websider, Facebook-sider, i medlemsbladet Østfold-info og på e-poster til våre 29 lokalforeninger og kontaktpersonene i lokalforeningene.
Bestemmelse av de innsamlede hodene ble utført av Åsmund Fjellbakk fra Fylkesmannen i Østfold og Vidar Holthe (Ole-Håkon Heier i 2018) fra NJFF Østfold.
Vi har delt Østfold-kysten i 4 soner:
1. Torsnes/ Skjeberg/ Hvaler innen-skjærs.
2. Hvaler uten-skjærs/ Tisler/ Heia osv.
3. Onsøylandet/ Hankø til Kr-øy og ut i skjærgården/ Missingane, søster osv.
4. Fra Hankø i syd til Moss i Nord og ut i skjærgården/ Sletter/ Rauer osv.
Færre mellomskarv lengre ut på kysten
Dersom vi slår sammen tallene fra alle tre årene får vi til sammen 70 skarv. Vi har ingen skarv fra sone 3, og kun 8 fra sone 4. Alle i sone 4 som ble skutt i Mossesundet (3) var carbo. Det samme gjaldt de fire som ble skutt på Sletterøyene i Råde (carbo). Den siste som ble skutt lengre sør, på Risholmen ved Engelsviken, ble klassifisert som sinensis. Det er få fugl, men om ikke annet antyder resultatet en dominans av carbo i disse områdene.
Ser vi på fordelingen av de to underartene på innsiden (sone 1) og utsiden (sone 2) av Hvaler, har vi 51 fugler på innsiden og 11 på utsiden. Dette er fortsatt et begrenset materiale å basere en konklusjon på.
På utsiden av Hvaler (sone 2) var 6 vurdert å være carbo (55 %), 1 i overgangen mellom carbo og sinensis (9 %), og 4 rene sinensis (36 %).
På innsiden av Hvaler (sone 1) var det skutt 17 carbo (33 %), 11 i overgang mellom de to underartene (22 %), og 23 sinensis (45 %). Det er altså en trend til at andelen sinensis som blir skutt er noe høyere innenfor Hvaler enn utenfor Hvaler.
Til slutt kan vi se mer nøye på fordelingen av carbo og sinensis innenfor sone 1 (51 fugler). Det er ingen rene carbo (av 5 fugl) som er skutt i ferskvannslokaliteter. Det er imidlertid intet entydig mønster som tyder på at det skytes flere sinensis innenfor 5 kilometers avstand fra Øra-kolonien kontra 10 og 15 kilometers avstand.
Konklusjon
Det ble dessverre litt begrenset med skarvehoder vi klarte å samle inn i 2018-2020. Resultatene tyder imidlertid på at det er et større innslag av underarten mellomskarv (Phalacrocorax carbo sinensis) blant skutte storskarv innenfor Hvaler-øyene enn utenfor. I ferskvannslokalitene ble det ikke påvist noen rene storskarv (Phalacrocorax carbo carbo), men så ble det bare levert 5 skarv fra ferskvann.
Du kan finne selve rapportene under fanen "Jakt".