Skyting

Skeet er en international, olympisk gren, og skytes over hele verden.

​​​​​Baneskyting med haglgevær mot såkalte leirduer som kastes til værs av maskiner og skal treffes i luften. Leirduene er små, runde skåler av asfalt, sand og kritt med diameter 11 cm, høyde på midten vel 2,5 cm, vekt ca. 105 gram og farger svart, hvit, gul eller oransje. Leirdueskyting er delt i grenene skeetskyting og flere former for trapskyting.

 

Historikk

Trapskyting stammer fra Storbritannia, hvor jegere fra slutten av 1700-tallet trente ved å skyte etter levende duer sluppet løs fra bur. Skeetskyting ble utviklet i USA ca. 1915, også det opprinnelig som en jakttrening med muligheter for større variasjon i skytevinkler enn i trapskyting. I skeet etterlignes skyting mot duer som letter fra trær, i trap mot duer som letter fra marken. Trapskyting er OL-gren fra 1900, skeetskyting fra 1968; egne kvinneklasser fra 1996 (trap) og 2000 (skeet). NM i begge grener. I skeet vant Harald Jensen VM-gull i 2002, det norske laget VM-gull i 2005 og Tore Brovold EM-gull og OL-sølv i 2008.

 

Bane

En skeetbane har to kastemaskiner plassert i henholdsvis et høyt og et lavt tårn plassert 38,6 m fra hverandre. Skytingen skjer fra åtte standplasser, hvorav to er plassert rett foran hvert sitt tårn, fem er jevnt fordelt på en sirkelbue (radius 19,2 m) mellom de to første standplassene og én er midt mellom tårnene. Hver kastemaskin har sin konstante kastretning, høyde og hastighet, og duenes utgangshøyder er henholdsvis 3,05 m og 1,05 m, kastlengden 65–67 m. Kastbanene krysser hverandre over sentrum for sirkelbuen, 5,5 m foran standplassen mellom tårnene og 4,6 m over bakken.

 

Skyteprogram

Kastprogrammet for hver standplass er fastlagt på forhånd. Skytteren går gjennom banen fra standplass til standplass og skyter 2–4 duer per standplass, i alt 25 duer per gjennomgang. Kun ett skudd per due, som frigjøres 0–3 s etter at skytteren har ropt klar. Om gangen kastes det ut enten én due fra et av tårnene, eller to duer samtidig fra begge tårn (dublé). En konkurranse for menn består av fem slike serier, i alt 125 duer (kvinner 75), og de seks beste skyter så vanligvis en finaleserie med 25 duer.

Informasjon om Nordisk trap.

​​​Dette er den skandinaviske utgaven av jegertrap, og banene er identiske, men med noen små regelforskjeller.  Den største forskjellen mellom Jegertrap og Nordisk-trap, er at Nordisk arrangeres i Norges Skytterforbunds regi.  Det konkurreres over hele Skandinavia, men sporten domineres av nordmenn og svensker.  NM, landskamp og Nordisk Mesterskap (annet hvert år) er sesongens høydepunkt.  Det skytes 50 - 100 - 200 og 500 skudds stevner. ​

Informasjon om jegertrap.

​Dette er den vanligste lerdue-grenen i Norge. Denne avvikles i NJFF sin regi. Jegertrap-baner finnes over hele Norge og mange jeger-foreninger disponerer slike. 

Banene er utstyrt med en kastemaskin som kaster lerduene i varierende vinkler. Duene kastes ut en og en om gangen. 

Skytterene står i en "halvmåne" bak kastemaskinen og det skytes annenhver gang, totalt 5 skudd pr.standplass. Skytterene står med hagla i "jeger-posisjon" med kolben i hoftehøyde. 

Skytteren kan ikke bevege våpnet før lerduen kommer til syne. 

Det konkurreres i Jegertrap over hele Norge med NM-som sesongens høydepunkt. Det kan benyttes hagle i kal 20 - 12, og med 24 grams stålladning. Jegertrap har klasseinndelinger, både etter alder og skytenivå. 

Det skytes fra 25 - 100 skudds stevner.  

Sporting skytes mer og mer i Norge. Denne grenen vokser raskt, og er god jakttrening.

​​Dette er jegerenes gren! Her skytes det på lerduer fra ulike poster i en løype. Duene sendes ut i varierende vinkler og høyder. Det kan skytes opptil 2 duer pr. opprop. Stevnene kan arrangeres i NJFF’s sin regi, men dette er ikke samme reglement som internasjonal Sporting. Sportingstevner finner man over hele Norge, men hovedsakelig på Østlandet og Stavanger. Det arrangeres EM og VM i Sporting og sporten er stor i England.

Dette er en populær gren blant mange jegere.

​​​

Løype - valg av terreng

Figurjakt er en skytekonkurranse med haglgevær, som foregår langs en merket løype i terrenget. Det velges terreng som gir varierte muligheter for figurplassering og slik at postene får sikkert skuddfelt. Området rundt løypa må være tydelig merket, slik at ingen uforvarende går seg inn i skyteområdet.

 

Antall poster

Det skal være minst 8 poster. Figurene slippes på haglehold for den viltart det skytes på, normalt mellom 15 meter og 25 meter Det skytes på figurer med utforming ihht. pkt 13.2.1. I NM / LM / FM skal det skytes minst 16 skudd.

 

Figurene

Det kan bare benyttes figurer av jaktbare arter. Hver figur skal ha en blink for markering av treff. Ved større figurer kan det brukes et hull i størrelsen 120 cm2 som plasseres i den vitale del av dyret (hjerteregionen).
Er det mindre figurer, hogges det f.eks. ut et sirkelrundt hull. Blinken (hullet) må ikke være mindre enn 50 cm2 (eks. sirkel med diameter ca. 8 cm).

Skivekortet stikkes ned i en ramme som er plassert bak på figuren.
Som skivekort benyttes alminnelig pappkartong. Størrelsen må være slik at kortet går ledig i rammen, men likevel dekker hele åpningen i figuren. Tråden til figurene må strekkes så stram som mulig slik at en kan få figurene til å løpe ledig. Til tråd anbefales silkewire, men galvanisert ståltråd nr. 10 eller 12 kan brukes.

Figurenes montering

Figurene skal monteres slik at de så vidt mulig ligner på artenes bevegelser og fart i terrenget. Bredden av skytefeltet der figuren skal passere, skal være fra 5 til 10 meter, alt etter figurens hastighet.
Skytesektoren skal være avmerket med fargebånd. Avstanden fra standplass til figuren i terrenget bør ikke være under 15 meter og ikke over 25 meter. Her må det tas hensyn til hvilken art det skytes på. Benyttes dobbelt slipp, skal figur nr.2 slippes når figur nr. l er påskutt. Dersom dobbeltskudd (to figurer/treffområder) på ett slipp benyttes, skal skytefeltet være minimum 6 meter. Figuren skal være godt skjult ved slippstedet, likeså når den går i dekning etter å ha passert det åpne skytefelt. Sikker dekning for den som slipper figuren må være en absolutt betingelse. Foran hver post skal det i passe avstand settes en stopplakat.

 

Stopplakat og framrop av deltakere

Deltakerne stopper ved stopplakaten inntil de blir ropt fram av standplasslederen. Alle deltakere skal få se figuren før skyting. Første deltaker får figuren sluppet en gang før vedkommende skal skyte. Andre deltaker ropes frem og får se figuren når første deltaker skyter. Slik fortsetter en gjennom hele stien. Det skal aldri være mer enn én deltaker bak den som skyter.

 

Våpen, ammunisjon og skytestilling

Jfr. generell del pkt. 8.
Bytte av våpen, løp, choker eller andre våpendeler må ikke være til hinder for gjennomføring av skytingen.
Ved feil eller brudd på geværet kan dommeren, hvis en øyeblikkelig reparasjon ikke kan ordnes, tillate skytteren å bruke et annet gevær.
Det er ikke tillatt å bruke ammunisjon med haglmateriale som gir økt rikosjettfare,
f. eks stål. Arrangør skal ha tillatt ammunisjon for salg. Det er tillatt å benytte annen tillatt ammunisjon enn den som tilbys av arrangør. Av sikkerhetsmessige hensyn kan dommer/arrangør når som helst foreta kontroll av skytternes ammunisjon.

 

Standplassleder

På hver post er det en funksjonær som er standplassleder. Hans/hennes oppgave er å rettlede skytteren og påse at skytingen foregår i forsvarlige former.

Han/hun skal også påføre deltakerkortet det resultat skytteren oppnår og signere kortet. Det skal også føres kontrollister av standplasslederen.
Funksjonær nr. 2 og evt. 3 på posten har til oppgave å sende figuren når det gis klarsignal. De skal også telle skyteresultatet (antall hagl) i skivekortet og meddele dette til standplasslederen, ved å vise opp verdi for oppnådde poeng.

Skivekortet skal nummereres med den respektive skytterens startnummer ved protest.

 

Deltakerkort

Deltakerne får før start utlevert et nummerert deltakerkort, som skal bæres med gjennom hele løypa. Etter at skytteren har fått sitt kort utfylt, må han/hun forlate standplass, og bevege seg mot neste post. Ved innkomst skal deltakerkortet leveres til leder på siste post eller til sekretariatet. Deltaker som skriver eller klusser med sitt deltakerkort blir diskvalifisert.