Vår historie

Trang fødsel for Skien Jeger- og fiskerforening. 

"Jakt og fiske hver manns rett" var valgspråket til Arbeidernes Jeger- og Fiskerforbund som ble stiftet året etter at Skiens mange "krypskyttere" dannet sin egen forening i april 1932. Den fikk navnet Arbeidernes Jeger- og Fiskerforering for Skien og omegn. 

Bakgrunnen for stiftelsen var den nye jaktloven som hindret eiendomsløse jegere å drive noen form for jakt. Lovendringen gjorde at heller ikke jakt på rovvilt var tillatt uten grunneiers tillatelse. Det ble samtidig straffbart å bære gevær i annen manns skog. Men alle fremstøt for å endre den nye jaktloven strandet. Stortinget lot seg ikke rokke. 

Stiftelsen

Den nye foreningen i Skien hadde sitt første møte i Wergelandslokalet i Skien sentrum. Det møtte 100 interesserte, og etter hvert fikk foreningen over 200 medlemmer. Kontingenten ble fastsatt til èn krone i kvartalet, men det viste seg snart at interessen dabbet raskt fordi foreningen ikke klarte å endre jaktloven eller skaffe medlemmene jaktterreng.

I 1933 var det bare 25-30 som betalte kontingenten, fire kroner for hele året. i 1934 var medlemsstokket skrumpet inn til 12 betalende. De magre år fortsatte, og i år 1936 var det bare 6 personer igjen av dem som stiftet foreningen fire år tidligere. De seks var Edvard Kristensen, Rolf Hvidsten, Sam. Hauen, Gerhard Jacobsen, Even Stavdal og Ingebret Bjørnsen, alle kjente navn i Skien og omegn. Disse hindret oppløsning og påtok seg de verv som måtte fylles. I 1938 økte interessen igjen og foreningen fikk flere medlemmer. Økonomien bedret seg, og det ble anledning til å leie jaktterreng og fiskevann. Foreningen fikk leie 5000 mål i Solum, småviltjakt i Holmskogen av godseier Løvenskiold og fikk løse fiskekort i Fjellvannet for halv pris. Foreningen hadde fra tidligere fiskerett i Heivannet, Meitjern og Galtetjern. Kongstanken var å få tak i nye jaktterreng i nærområdene til Skien og egen hytte, men så kom krigsutbruddet og tysk okkupasjon. 

Krigen

Etter å ha ligget i dvale et par år, fattet nazimyndighetene interesse for driften av foreningen. Man ønsket i 1942 å få navnene på de ansvarlige i styret. Da ble det temmelig raskt holdt et styremøte som fattet proforma-vedtak om å legge ned foreningen. Det skjedde 13 august 1942. Kassabeholdningen på 41 kroner og 17 øre ble overlatt Skien Sanitetsforening og 500 kroner deponert hos godseier Herman Løvenskiold for fremtidig jaktleie.

Krigen bragte som man forstår mørke skyer over foreningslivet, men for Arbeidernes Jeger- og Fiskerforening, endret til Skien JFF i 1974, var det i hvert fall et lyspunkt midt i all elendigheten. Foreningen driftige medlem, fysioterapeut Vidar Kranstad, ble arrestert av tyskerne og plassert i fangeleiren Grini. Der traff han godseier Herman Løvenskiold. De to ble gode venner, og de ble enige om at så snart krigen var slutt skulle foreningen få leieavtaler for både småviltjakt og hyttetomt. 

Utvidet aktivitet

Det gikk ikke lenge etter fredsmåneden mai 1945 før avtalene var i orden. "Arbeidernes Jeger- og Fiskerforening for Skien og omegn" fikk sin etterlengtede hyttetomt på "Fantetangen" ved Meitjern for en symbolsk leie, en krone i året i 100 år med rett til fornyelse. Senere har foreningen fått utvidet sitt område med skyteanlegg med stor aktivitet. "Veidebu", innviet 10 november 1946, er blitt et samlingssted for unge og eldre jegere og fiskere. Og foreningen har utviklet seg til å bli Telemarks største jeger- og fiskerforening med 550 medlemmer i 2009. Aktiviteten har vært stor i foreningen og temaene for diskusjon har favnet vidt. Det startet som nevnt med "jakt og fiske alle manns rett" og krav om reduksjon av hundeskatten fra 50 til 15 kroner. Etter hvert ble det langt mer omfattende ting å ta fatt på.

Det har vært mange driftige formenn gjennom tidende, men den som ble gjenvaldt flest ganger var Rolf Hvidsten, typografen som var maskinsetter i Varden i en menneskealder. Han var rett mann på rett plass for å dempe gemyttene under og etter livlige diskusjoner. 

Viltpleie

Foreningen fattet tidlig interesse for viltpleie. Overskuddet fra en hundeutstilling i 1946 førte til at det ble bygget harefarm i en nedlagt revegård i Dalsbygda pg kjøpt inn 14 harer for avl. Farmen ble senere flyttet til Einaren i Gjerpen og derfra til Melum. Unge og voksne harer ble sluppet ut i foreningens terreng etter hvert, men det ble en kostbar fornøyelse. Man fastslo at det var et interessant, men dyrt eksperiment. Det viste seg at flere av utslippsharene ofte la ut på vandring. En hare ble således sluppet i Gjerpen i Løvenskiolds terreng og senere skutt i Hof i Vestfold! 

Vi får også ta med at foreningen har hatt egen rovdyrkomitè. Den organiserte kråkekrig med feller og startet med utvidet jakt på rev. Av en gammel regnskapsbok går det frem at på ett år ble det felt 36 rev og utbetalt 108 kroner i skuddpremie fra foreningens kasse. I moderne tid har en rovviltjeger fanget 75 mår i løpet av to sesonger. Den rekorden skal det bli vanskelig å pynte på. 

Markerte aktiviteter

I de siste 65 årene har Skien JFF arrangert jaktprøver for harehunder i Gjerpen og Siljan, og Luksefjell-prøven er velkjent. Disse tradisjonelle prøvene samler deltagere fra store deler av landet. 

Skien JFF har gjennom årene utmerket seg på landsstevner for lerdueskyttere. Foreningen har hatt flere norgesmestere, også i lagskyting. Medlemmene bruker ellers flittig anlegget ved "Veidebu" til trening med rifle og hagle før jaktsesongen starter. 

Foreningens siste tilskudd på aktivitetsfronten er drift av både jentegruppe og juniorgruppe, der også de yngste får anledningen til å lære naturen å kjenne med blant annet soppturer, overnatting i telt og bruk av jakt- og fiskeredskaper. 

Rolf Nilsen