Ingen nye oppdrettsanlegg øst for Lindesnes

Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerak viste allerede i 2013 at «Nordsjøen og Skagerrak har høyere konsentrasjoner av miljøgifter enn de fleste andre norske havområdene og det høyeste nivået av marint søppel i hele Nordøst-Atlanteren». Det har derfor vært enighet blant politikerne og fagfolk, om ikke å åpne for nye oppdrettsanlegg øst for Lindesnes. Når nå søknader om lakseoppdrett likevel ligger til behandling, finner vi det riktig å minne om hvorfor søknadene må avslås.  

Rømt oppdrettslaks reduserer villaksbestanden. Genetisk innblanding av oppdrettslaks og derigjennom irreversibel skade er allerede registrert i 150 laksebestander i Norge.  Mowi fikk nylig et forelegg på 3,7 millioner etter en rømmingshendelse av 54000 laks. Mørketall for faktisk antall rømninger antas å være høye. Utfordringene med rømming er ikke løst.

Lakselus og dyrevelferd. I dag vet vi at opptil 30% av villaksen dør som en direkte konsekvens av lakseoppdrett. Lakselus er hovedutfordringen. Samtidig, i 2018 døde over 53 millioner oppdrettslaks underveis i produksjonen. Alle forsøk på å bekjempe luseproblemene, har enten gitt store miljøproblemer, eller også alvorlige dyrevelferdsutfordringer. Bruk av giftig hydrogenperoksid dreper lakselus, men også reker og de tallrike, små nøkkelartene som går under navnet krepsdyr. Termisk behandling, karakteriseres som dyremishandling fra Veterinærinstituttet. På Agder fiskes millioner av leppefisk som bergnebb, berggylt, mfl til bruk som «rensefisk». Og hvert år dør 50 millioner «rensefisk» i norske oppdrettsanlegg av stress og sykdommer. Forskere er bekymret for hvordan dette store uttaket av leppefisk påvirker naturmiljøet.

Fiskeoppdrett er den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter og organiske partikler langs kysten. MOWIs anlegg i Søgneskjærgården vil ifølge beregninger gjort av NIVA og Miljødirektoratet gi et utslipp tilsvarende 31 000 – 46 000 innbyggere. Norge er i ifølge Nordsjøavtalen forpliktet til å begrense utslipp av næringssalter fra oppdrett i åpne merder på Skagerrakkysten. Nordlandsforskning rapporterer at oppdrettsnæringens årlige utslipp av mikroplast er ca. 100 tonn.

Anleggene som planlegges vil utgjøre et arealbeslag på ca. 200 daa, i tillegg kommer avstandssoner der ferdsel og fiske er stengt. Viktige fiskeområder for yrkesfiske etter reker, kreps, hummer og flere fiskeslag begrenses. Allmennhetens ferdsel, og naturopplevelsene i tilstøtende områder vil forringes.  

I elvene på Agder har det offentlige brukt mer enn 40 millioner hvert år siden 1985 for reetablere laksen i våre elver. Laksefiskets betydning for lokalt nærings-, kultur- og friluftsliv er vesentlig. Oppdrettsnæringen sies å være «den nye oljen» vi skal leve av når nordsjøoljen er brent opp. Erfaringen så langt har likevel vist at svært få lokale arbeidsplasser skapes. Kun 16% av all oppdrettslaks foredles i Norge. Oppdrettslaks selges som råvare, mens utfordringene med forurensning og redusert næringsgrunnlag ligger tilbake lokalt i de mange fjorder og kystområder. Enorme økonomiske verdier skapes, men deles på få hender.  

Mandalselva er ett av 52 nasjonale laksevassdrag, som med Stortingets beslutning skal gis særlig vern. I retningslinjen for nasjonale laksefjorder skal det ikke etableres oppdrettsanlegg. Faktorer som truer laksen skal identifiseres og fjernes.

Sjøørretbestanden på Sørlandet

Sørlandet er kjent for sitt gode rekreasjons- og sportsfiske etter sjøørret. Agder er allerede merkbart påvirket negativt av lakselus, tross et beskjedent omfang av oppdrett i dag. Av 430 sjøørretbestander i hele landet som overvåkes, melder NINA at hele 91 % er negativt påvirket av lakselus.

Oksøy – Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernområder ble opprettet i 2005. Området er derfor vernet mot inngrep eller aktivitet som kan endre eller virke inn vesentlig på landskapets art eller karakter. Naturvern er selve formålet med verneområdene. Oppdrettsanleggenes dominerende synbarhet og negative effekt på miljøet, er derfor uforenelig med formålet og bestemmelsene for landskapsvernområdet.

Oppdrettsnæringen har påført omfattende miljøskader i alle deler av landet der denne industrien har fått etablere seg. Allerede i 2011 konkluderte Riksrevisjonen at oppdrettsnæringen ikke oppfylte målet om bærekraft. Problemene siden har bare forsterket seg. Vi vil ikke utsette våre kystnære sjøområder og artsmangfoldet for de miljøtruslene og den visuelle forurensning slike anlegg medfører. Anleggene båndlegger store arealer og begrense yrkes- og fritidsfiske og annet friluftsliv i et av landets viktigste friluftsområder. De er uforenelige med formål og bestemmelser for Oksøy – Ryvingen landskapsvernområde. Vi sier nei til oppdrettsanlegg i Kristiansand kommune.

Støtt målet vårt:  Ingen nye oppdrettsanlegg øst for Lindesnes !

​Peder Johan Pedersen, fylkesleder Naturvernforbundet i Agder

Kari Røysland, fylkessekretær Norges -Jeger og Fiskerforbund Vest-Agder

Bjarte Austvik, styreleder Kristiansand Jeger- og Fiskerforening KJFF

​ Per Grønberg, leder fiskeutvalget Kristiansand Jeger- og Fiskerforening KJFF

Vidar Furuborg, leder Søgne Jeger- og Fiskerforening SJFF

Espen Halvorsen, leder Sygna Elveeierlag

Gi din støtte til kampen mot lakseindustri i Kristiansand her: https://www.facebook.com/groups/4252314738113486

Opprop - Ingen nye oppdrettsanlegg øst for Lindesnes!
INFORMASJONSSKRIV 12.05.21 -  Ingen nye oppdrettsanlegg øst for Lindesnes