Jegernes datainnsamling

Jegere står for innsamling svært mye av datagrunnlaget som benyttes av forvaltningen. Observasjoner fra jegere benyttes av forvaltningen til å se bestandsutvikling og sørger for at viltet forvaltes bærekraftig.

Publisert: 04. november 2024 kl. 11.38

Sist oppdatert: 07. november 2024 kl. 10.04

 

 

Data som meldes inn gjennom «sett og skutt» i hjorteviltregisteret benyttes til å se trender i hjorteviltbestandene. Denne informasjonen innhentes av jegere ved å melde inn data fra hver gang det jaktes elg og hjort. Dataene som samles fra inn fra jaktlagene er for innsats (antall jegere og tid), antall observasjoner av hjortevilt (med spesifisering for kjønn og alder) og felte dyr (antall, kjønn, alder, slaktevekt og fellingssted). Forvaltningen får gode data på utvikling av bestand, slaktevekter og alders- og kjønnsfordeling, som benyttes for fordeling av kvote.

Sett og skutt er ikke tellinger, og gir ikke estimater av antall dyr. Forholdet mellom antall observerte dyr og innsatsen (antall jegerdager) benyttes til å lage indekser som viser bestandsutvikling i ett gitt område over tid. Ulike områder vil ikke nødvendigvis være sammenliknbare med hverandre ettersom det kan være enklere eller vanskeligere å oppdage dyr på ulike steder. Eksempelvis vil det være lettere å se elg i fjellterreng hvor postene har god oversikt, sammenliknet med terreng hvor det kun er tett skog.

For rype og skogsfugl utfører jegere linjetakseringer etter faste takseringslinjer fordelt over hele Norge. De faste takseringslinjene er plassert innenfor hønsefuglhabitater. Linjene blir gått før jakt hvert år av jegere (taksører) med stående fuglehunder. Taksørene noterer antall observerte hønsefugler, art, kullstørrelse og hvor langt unna takseringslinjen de har blitt observert. NJFF organiserer kurs for takstører slik at takseringene utføres standardisert, og det er derfor mulig å sammenlikne resultater fra ulike områder. For flere større grunneiere som Statskog utfører hønsefuglportalen beregninger av tetthet, gjennomsnittlig kullstørrelse og bestand ut ifra dataene innhentet av takstører.

Disse takseringene gir verdifulle data for grunneiere/rettighetshavere. En kan styre jakttrykket etter resultatene fra takseringer for å sikre bærekraftig jakt. Dersom takseringer viser dårlig rekrutering, eller lav bestand kan det innføres begrensinger i jakt slik at bestanden kan ta seg opp igjen.

Det er viktig at jegere bidrar aktivt i registrering av store rovdyr, slik at bestandsestimatene er nøyaktige og at rovviltforvaltningen skjer på riktig grunnlag. Registrering og bestandsestimering av store rovdyr gjøres årlig over hele landet. Jegere kan bidra ved å melde ifra til SNO ved observasjon av ynglinger av store rovdyr (flere dyr ifølge) innenfor registreringsperioden og sende inn avføringsprøver fra ulv, jerv og bjørn. NJFF organiserer årlig landsdekkende sporing av gaupe, hvor lokale jegere bidrar med registreringer. Den organiserte sporingen foregår på oppdrag fra miljødirektoratet. Resultatene fra registreringene benyttes av forvaltningen og rovviltnemdene til å bestemme kvoter og videre forvaltning av rovviltbestandene våre.