Norsk viltforvaltning er hierarkisk oppbygd, med Landbruksdepartementet som ansvarlig myndighet. Departementet kan delegere myndighet til andre offentlige instanser etter behov.
Publisert: 04. november 2024 kl. 11.38
Bilde av modell som illustrer liste under
Ansvaret for forvaltning av vilt er delt mellom Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD) . LMD har ansvaret for de høstbare viltartene, mens store rovdyr og truede arter ligger hos KLD. Departementene har fagdirektorat som skal bidra med kunnskapsgrunnlag, sette vedtatt politikk ut i live og gi faggrunnlag for utvikling av ny politikk. Videre skal direktoratene blant annet fatte avgjørelser i enkeltsaker og formidle kunnskap. Fram til og med 31.12.2024 vil Miljødirektoratet være begge departementenes fagdirektorat innenfor viltforvaltning, mens Landbruksdirektoratet overtar dette ansvaret for de høstbare viltartene fra og med 01.01.2025.
Statsforvalteren har ansvaret for forvaltningen av truede arter og ansvarsarter på regionalt nivå.
Fylkeskommunen har det regionale ansvaret for forvaltning av høstbart vilt.
Villreinnemndene er en offentlig nemnd der Miljødirektoratet har oppnevnt medlemmene etter forslag fra kommuner med villreinareal. Vi har ni villreinnemnder.
Oppgavene til villreinnemndene omfatter blant annet godkjenning av vald, tellende areal og bestandsplaner og fastsettelse av årlige fellingskvoter for villrein. Nemndene skal uttale seg i arealsaker for å ivareta hensynet til en bærekraftig forvaltning av villreinens leveområder.
Kommunene er en del av offentlig viltforvaltning, og har en rekke oppgaver og ansvar innenfor viltforvaltning. Når det gjelder hjorteviltforvaltning, skal kommunene blant annet vedta mål for forvaltningen, fastsette minsteareal, godkjenne vald, bestandsplanområder og bestandsplaner, og tildele fellingstillatelser for elg, hjort og rådyr. Kommunen har også oppgaver knyttet til fallvilthåndtering og ettersøk av sykt og skadet vilt.
Videre har kommunene ansvaret for gjennomføring av jegerprøveeksamen, de kan åpne for jakt på bever, og de kan uttale seg i saker som omhandler forvaltning av viltet. Kommunene er også den primære arealforvalter, og legger gjennom sine arealplaner grunnlaget for forvaltning av viltets leveområder.
Grunneier/rettighetshavere er ikke en del av den offentlige viltforvaltningen, men de skal ivareta en del oppgaver, spesielt innenfor forvaltning av hjortevilt. Spesielt innenfor hjorteviltforvaltningen har De har ansvaret for organisering og tilrettelegging av jaktutøvelsen, samt for bestandsplanleggingen gjennom utarbeidelse og gjennomføring av avskytingsplaner, og i forhold til koordinering med tilgrensende vald.
Lokale jeger- og fiskerforeninger har ingen formelle roller eller oppgaver i viltforvaltningen. Medlemmer av foreningene bidrar imidlertid, ofte sammen med andre, i vilttakseringer. Lokalforeningene utdanner de fleste nye jegere, de gir tilbud om en rekke kurs og tilbyr introjaktkurs for nye jegere, skyteopplæring og ulike praktiske kurs innenfor jakt, hund og skyting.