Energiutbygging

Vannkraft er den viktigste fornybare energikilden i Norge. Utbygging og oppdemming av vassdrag fører til direkte arealbeslag ved oppdemming og økt infrastruktur (veinett, høyspentledninger, trafostasjoner mm) i naturen. Effektene av utbyggingen er ofte større enn kun arealbeslag ettersom det også utgjør barrierer for trekkruter og sesongbeiter. Dette gjelder spesielt for trekkende hjortevilt, med faste sesongvarierende trekk. For villrein har oppdemming av vannmagasiner delt villreinområder i ulike underpopulasjoner (Snøhetta øst og vest) og skapt store vandringsbarrierer.

Effektene av varierende vannstand i regulerte vassdrag og vannmagasiner er lite undersøkt, men det er ikke utenkelig at det har effekt for viltarter som lever i tilknytning til vann. Hyppige endringer i vannstand som følge av vassdragsregulering gjør at grunne områder og strandsoner veksler mellom å være tørrlagte, og under vann. Få planter og virvelløse dyr trives i disse regulerte sonene, og næringstilgangen for våtmarksfugler er derfor ofte dårligere i regulerte vassdrag enn i uregulerte.

Tiltak

Det er mulig å effektivisere allerede eksisterende vannkraftverk ved opprustning og bruk av ny teknologi. Flere av vannkraftverkene vi har i dag er gamle, og ny teknologi vil kunne øke kraftproduksjon uten å gjøre ytterligere inngrep. Slike tiltak bør kunne prioriteres før eventuell utbygging av nye vassdrag.

Vindkraft og vindmøller har blitt stadig mer aktuelt i de senere årene, og det bygges ut anlegg rundt om i Norge. Landbaserte vindkraftanlegg utgjør omfattende naturinngrep med store installasjoner og mye medfølgende infrastruktur. Området som påvirkes av vindmøller kan være mye større enn selve arealet hvor de står, ettersom de lager mye støy og er synlige på lang avstand.

Anlegg for produksjon av vindkraft legges langs kysten eller på fjellet, hvor vinden er kraftigst og mest stabil. Dette skaper utfordringer for sjøfugl og fjellevende arter. Dette er arter som allerede sliter med press fra arealendringer og klimaendringer. Vindkrafts påvirkning på dyrelivet er generelt ikke godt dokumentert. Det er påvist at flere fuglearter unngår vindkraftanlegg. For pattedyr er kunnskapsgrunnlaget dårlig, men det pågår forskning i Norge. Det er naturlig å anta at hjortevilt vil unngå vindmølleanlegg, og at spesielt villrein vil kunne bli negativt påvirket.

Tiltak

Ettersom kunnskapsgrunnlaget rundt vindkraft og vilt er dårlig bør en unngå å bygge ut vindkraft i naturen. Ved utbygging av vindkraft bør anleggene heller legges der det allerede er større menneskelige inngrep som i kulturlandskap og grå arealer. Artene som lever i slike områder er ofte tilpasset menneskelig aktivitet, og vil antakelig påvirkes i mindre grad. Ved konsesjonssaker for vindkraft bør det legges sterk vekt på anleggets påvirkning for vilt og natur.

Energiproduksjon ved solcellepanel er en annen fornybar energikilde. Solcellepaneler gjør energi fra sollyset om til elektrisitet, og det har i de senere årene blitt et vanlig syn på industri og næringsbygg. Bakkeanlegg for solkraft er rekker med store bakkemonterte solcellepaneler. I dag planlegges det å bygge ut flere slike anlegg i områder som nå er natur og grøntarealer. Solkraftanleggene som planlegges er i størrelsesorden 100-3000 dekar, og utgjør store irreversible arealbeslag og naturinngrep. Vi vet ikke hvordan slike anlegg påvirker natur og dyreliv utover beslag av leveområder og barriere effekt. Anleggene gjerdes ofte inne, noe som forsterker barriereeffekten.

Tiltak

For å unngå arealbeslag og tap av natur kan solkraftproduksjon legges til allerede utbygde arealer og eksisterende infrastruktur. Tak på industri og næringsbygg, driftsbygninger på gårder og hus kan dekkes i solcellepaneler. I tillegg kan bakkeanlegg legges på beitemark i kombinasjon med beitedyr.