Klima

Klimataperne er typisk arter tilpasset å leve i nordlig boreale og alpine områder. Disse artene har gjerne fjellområdene i Sør-Norge som sørligste utbredelsesområde. Andre arter kan være «taigaarter» som foretrekker boreal barskog og kaldt, tørt innlandsklima. Eksempler på viltarter med alpin/arktisk utbredelse er rypeartene, fjellrev, fjell-hekkende dykkender og villrein. «Barskogsarter» er arter som skogsfugl, elg, hare og bjørn.

For noen arter vil den økte temperaturen påvirke dyrets fysiologi negativt. Arter med tykk pels eller andre tilpasninger til relativt lave temperaturer kan slite med varmestress. Eksempelvis sliter elg med varmestress ved høye temperaturer, og den kan bruke mye energi på å holde kroppstemperaturen lav. Elgens fysiologi er ikke tilpasset klima med lange, varme somre.

I tillegg blir klimataperne indirekte påvirket av økte temperaturer, dette kan skyldes nye eller økte tilfeller av predasjon, konkurranse, beitetilgang og parasitter. Snøfattige og korte vintre vil gjøre at arter med hvit vinterdrakt vil være ekstra synlige mot bar bakke og derfor oppleve økt predasjonstrykk. Økte temperaturer gjør at tilpasningsdyktige klimavinnere kan innta nye områder, og utkonkurrere stedegne arter. Økt utbredelse av parasitter, og nye parasitter som følger med innvandrende arter vil også påvirke viltet negativt. Økt temperatur fører også til at beitegrunnlaget endres, nye planter kommer til, eller at beitene forringes ved ekstreme værforhold. Tørkesomrer og ising av beiter er eksempler på utfordringer vi ser i fjell og barskogområdene i dag.

Summen av direkte og indirekte effekter av økte temperaturer gjør at de klimataperne stadig må trekke høyere opp i fjellet for å unngå konkurranse og for å finne områder med egnet temperatur. Fortsetter denne trenden vil det på sikt også bli for varmt i høyfjellet, og når «toppen» av fjellet er nådd har ikke disse artene noen tilgjengelige leveområder igjen.  

Tegning av et fjell med svettende fjellrype på toppen, svettende rein og elg, og hjort og rådyr som jogger oppover?

Høyere temperaturer vil ikke ha negativ effekt for alle viltartene i Norge. Mange arter vil antakelig øke i antall og utbredelse som følge av økt temperatur. Disse artene omtales som klimavinnere. De er ofte arter med Norge som nordligste del av utbredelse, eller generalister med bred nisje og få habitatkrav. Det antas også at nye arter med kontinental-europeisk utbredelse vil kunne vandre naturlig inn i Norge. Tilhørende varmekjære arter som rødrev, rådyr, hjort og ringdue får økt utbredelse. Nylig naturlig innvandrede arter som rådyr øker også utbredelsen nordover i Norge. Fremmede arter som villsvin, sørhare, dåhjort og fasan er tilpasset varmere klima med lite snø, og det er tenkelig at også disse vil nyte godt av høyere temperaturer og kortere vintre.  

For sørlige pattedyrarter som enda ikke finnes på den Skandinaviske halvøy, vil innvandring over land være vanskelig. Selv om sørlige deler av Skandinavia kan være bra habitat for flere kontinentaleuropeiske arter, gjør geografien innvandring vanskelig. For å komme til høyproduktive områder med kontinentalt klima må innvandringen skje rundt Østersjøen og nord for Bottenviken. Klimaendringene kan på sikt føre til at det vil være mulig for varmekjære arter å ta seg rundt Bottenviken og til mer tempererte områder langs Norskekysten og sørover. Dette har man allerede sett eksempler på ved naturlig innvandret gullsjakal i området rundt Lakselv i Finnmark og i Kåfjord i Troms.