Gjess

Grågås og kortnebbgås er naturlig tilhørende trekkfugler, som er i Norge deler av året. Grågås trekker til Norge om våren, og hekker langs hele Norskekysten. Kortnebbgås hekker på Svalbard og er kun innom fastlands Norge på trekket om vår og høst. Landbruksområder rundt Trondhjemsfjorden er de viktigste rasteplassene for både grågås og kortnebbgås på trekk, og nesten all kortnebbgås som felles i Norge blir felt her. Begge artene overvintrer langs nordkysten av Kontinental-Europa.

De beiter gress og lettfordøyelig plantemateriale på land og i vann. Dette gjør at det ofte oppstår konflikt mellom beitende gjess, og jordbruk. I Norge og deler av Nord-Europa har beiteskader fra gjess blitt en utfordring for jordbruket, spesielt produksjon av grønnsaker, gress og korn.

Bestandssituasjon

Bestandene av grågås og kortnebbgås regnes som høyere nå enn noen gang. Tellinger viser at den norske hekkebestanden av grågås er rundt 20 000 par, og rundt 100 000 individer på høsten før jakt. Svalbardbestanden av kortnebbgås teller rundt 80 000 individer på overvintringsområdene etter jakt. 

Kunnskapsgrunnlag

Vi har mye kunnskap om bestandene av grågås og kortnebbgås. Artene blir nøye overvåket gjennom internasjonale overvåkningsprogrammer. Ettersom artene utgjør utfordringer for jordbruk legger flere av landene innenfor utbredelsesområdet en stor innsats i tellinger og forvaltning av artene.

Påvirkningsfaktorer

Bestandene av grå- og kortnebbgås har blitt positivt påvirket av effektivisering av landbruk, og klimaendringer som har gitt økt beite. Samtidig har restriksjoner for jakt, og jakttid i deler av utbredelsesområdet også ført til en bestandsvekst. Jakt er viktigste begrensende faktor for bestandene, og et virkemiddel for å holde bestandene på ønsket nivå.

Forvaltning

Retten til jakt på gås tilhører grunneier/rettighetshaver, og de kan selv forvalte gås innenfor rammene satt i jakttid. Forvaltningen av grå- og kortnebbgås skiller seg fra forvaltningen av de fleste småviltarter ved at det er internasjonalt samarbeid i forvaltningen. Norge er en del av AEWA, som er en internasjonal avtale om å ivareta og forvalte trekkende våtmarksfugler. Ettersom grå- og kortnebbgås trekker mellom, og igjennom flere land er det hensiktsmessig å samarbeide i forvaltningen av den felles bestanden.

Landene innenfor utbredelsesområdene for kortnebbgås har igjennom AEWA lagd en forvaltningsplan, som tar sikte på å hold bestandsstørrelsen stabil, på et nivå som er tolererbart for jordbruket. Jakt er det viktigste virkemiddelet for å nå disse dette målet, og land innenfor utbredelsesområdet får kvoter basert på årlige tellinger. I Norge skal Statsforvalteren i Trøndelag innføre begrensninger i jakttid, dersom den norske andelen av kvoten kommer under 2000 kortnebbgås.

Statsforvalteren kan åpne for utvidet jakttid på grågås i kommuner som har utarbeidet en forvaltningsplan. Forvaltningsplanen skal utarbeides av rettighetshavere sammen med kommunen, og fokusere på tiltak for å begrense skader på innmark. Statsforvalteren kan sette begrensninger i når på døgnet jakt innenfor utvidet jakttid jan foregå.

Tiltak

Med dagens bestandssituasjon for grågås og kortnebbgås er de viktigste forvaltningstiltakene beskatning gjennom jakt. Innenfor de områdene med høyest forekomster av trekkende gås, som langs Trondhjemsfjorden er det organisert prosjekter for å effektivisere jakta. Disse prosjektene ledes av bla Bondelaget, og går ut på å legge til rette for mer effektiv jakt ved opplæring og organisering av grunneiere og jegere.